Rose fra en italiensk sopran

Coro Giovanile Italiano under ledelse av Filippo Maria Bressan

Jeg har tidligere sagt at jeg ikke liker å få blomster på konserter. Men det er ikke helt sant. En blomst jeg fikk under en konsert for ti år siden, husker jeg fortsatt.


På et seminar i Venezia hørte jeg Italias nasjonale ungdomskor (Coro Giovanile Italiano) synge. Hver av sangerne i koret hadde en rose i notemappa si - blomsterhodet stakk opp over kanten av mappa. Koret sang et nydelig program. Mens de til slutt tok applaus for framføringa, gikk sangerne ned blant oss tilhørere, og hver av dem ga rosa si samt et kyss på kinnet til en av oss. Selv fikk jeg rose av en 2. sopran, og ble rørt til tårer av det. Jeg husker at koret sang flott, men mer enn noe husker jeg at jeg fikk en blomst og et kyss. 


Å berøre sitt publikum kan også innebære fysisk nærhet. Det er ikke ofte jeg opplever det på konserter, men når det skjer, er det alltid en sterk opplevelse. Her er en annen tilsvarende løsning. På en konsert med barnekoret La Cigale de Lyon gjorde sangerne sin entre gjennom konsertsalen. Hver av dem hadde på seg ei lue da de kom inn i salen, ga lua si til en tilhører og ba hun eller han passe på den under konserten. Jeg kjente meg spesiell og utvalgt der jeg satt og holdt lua for "min" sanger. 


Slike elementer gjør konserten til et minne som varer lenge.