Bør vi unngå K-ordet?

En av mange tolkninger: kor = kapper

Jeg har erfart at ordet 'kor' kan være ekskluderende. Vi som arbeider med kor, som synger i kor, som lytter til korsang, veit at det er mange positive sider ved det vi driver med. Vi er stolte av å være del av et eller flere kor. Men andre mennesker kan bli skremt av tanken på å synge i kor. Selve ordet kan holde dem borte fra aktiviteten. 


Det er mange ulike tolkninger som kan dukke opp i tankene våre når det er snakk om kor. 

• En gruppe åtteåringer som synger om Jesus på kjøpesenteret
• Godt voksne menn med sangerlue og stevnemedaljer på jakka
• De menneskene som står oppe på galleriet i kirka på julegudstjenesten
• Fisefine folk som er kledd i svart og har noter i hendene 

Mange mennesker svarer ja dersom du spør om de har lyst til å synge, men svarer nei dersom du spør om de har lyst til å synge i kor. 

Vi er klar over dette sjøl. Stadig hører jeg sangere og dirigenter beskrive ensemblet sitt som "et annerledes kor". For korene selv er det altså viktig å fortelle at de ikke er det folk tror. Prøv å Google "annerledes kor" så ser du hva jeg mener. Mange av oss er desperate etter å fortelle verden omkring oss at vi ikke driver med kor i "vanlig forstand". Det tyder på at vi selv synes at det finnes uheldige tolkninger av ordet.

Noen unngår alltid ordet 'kor' i markedsføringa si - både på konsertplakater og når de skal rekruttere nye sangere. Et av korene jeg dirigerer har nettopp skifta navn av samme grunn. Jeg tror det er et fornuftig valg.