Det var nettopp grunnlovsdag. Det første korpset jeg hørte 17. mai 2011, spilte et arrangment av YMCA - en discoklassiker fra 1978. Det neste korpset spilte et arrangement av Congratulations - en popsang fra 1968. Så gikk det litt tid før jeg hørte dagens tredje korps. De spilte, pinadø, et arrangement av R&B-klassikeren September fra 1978. Så og si alt jeg hørte framført av korps i løpet av denne grunnlovsdagen, var middelmådige arrangementer av popsanger og bossanovaer. Det var bare noen sjeldne innslag av musikk som var originalskrevet for besetningen.Hva i all verden er årsaken til dette? Det er skrevet mye vidunderlig musikk for korps. De arrangementene jeg hørte av YMCA og September hørte til en helt annen kategori. Vel, uansett hvor gode arrangmentene hadde vært ville det være vanskelig å få slik musikk til å låte bra framført av et korps.
I kor har vi samme utfordringa. Det skrives bøttevis av arrangementer av popsanger og viser. Noen av dem er gode. Noen er fantastiske. Men mange av dem er rett og slett ikke særlig gode. Og livet er for kort til å synge dårlige arrangementer.
Vær kritisk til hvert eneste arrangement du skal synge eller dirigere. Ikke la tittelen på sangen avgjøre. "Den sangen liker jeg" betyr ikke "dette er et godt arrangement for koret mitt".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar