Blodig konsert

Halloween er en god anledning til å lage en temakonsert. Det gjorde et damekor jeg dirigerer sist helg. Vi framførte et enkelt repertoar for damestemmer og synthesizere og fikk god respons fra publikum. 

Mens publikum og sangere fant plassene sine i lokalet, spilte vi av Modest Musorgskii sin En natt på Bloksberg over PA-anlegget. Derved ville vi skape en stemning av uhygge allerede før konserten begynte. 

Koret ønsket også å lage en dramatisk visuell ramme for konserten. Selv om vi hadde små ressurser, synes jeg vi fikk et fint resultat. 

Den første delen av konserten besto av et rekviem - rett og slett elementer fra den gregorianske Missa pro defunctis over et akkompagnement av synthesizere. Deler av det ble framført med sangere spredd rundt i lokalet, mange av dem plassert mellom tilhørerne. Sangerne var kledd i grå kapper som de hadde lånt for anledningen. Selv om rommet var opplyst, ble det en skummel stemning mens sangerne beveget seg omkring i rommet som spøkelser. 

Publikum var plassert i ytterkantene av lokalet, og en del av konserten ble framført med sangerne sentralt i rommet, ofte med rompa mot tilhørerne. Vi hadde plassert mikrofoner noen steder i lokalet, og la lang etterklang på den lyden som ble plukket opp av mikrofonene. 

Lys nedenfra gir kraftige skygger.

Et stykke ut i konserten la vi inn noen minutter med instrumentalmusikk. I løpet av de minuttene forlot sangerne lokalet og tok av seg de grå kappene slik at de i siste delen av konserten sang i sort lakk og lær, høye hæler, kraftig leppestift og øyensminke, nettingstrømper og så videre. 

Å få sangere til å kle seg dramatisk på konsert er ikke gjort på et øyeblikk. Hvis du skal gjøre en konsert hvor sangerne skal trå til litt ekstra med antrekk, hår og sminke, bør du insistere på at de prøver det ut på forhånd. Selvsagt er det en del sangere som ikke gjør det selv om du insisterer, men da får i alle fall noen av dem oppleve hvordan det kjennes å synge i det antrekket som skal brukes. En av sopranene i koret skulle synge i et kraftig korsett av lær, og oppdaget på siste prøve før konserten at det var vanskelig å synge høye f-er med kraftig snøring av korsettet. Da hun regulerte snøringa for å få et par cm ekstra rom rundt mage og brystkasse, gikk det mye bedre.

Noen ganger sto sangerne med rompa mot publikum.

I andre del av konserten brukte vi lys fra gulvet som ga kraftige skygger i ansiktet til sangerne. Det bidro også til den skumle stemningen vi forsøkte å skape. 

Mikrofoner og kor

I de aller fleste tilfeller framfører vi musikken vår unplugged. Når vi jobber på store scener er det oftest fagfolk som tar seg av lydteknikken. Det samme gjelder ved innspillinger eller kringkasting. Da kan vi konsentrere oss om å lage lyd mens andre tar seg av å omdanne lyden til elektriske signaler. Å forsterke lyd er et fag som tar tid å lære seg. Det er best å overlate oppgavene til de som kan faget. 

Men noen ganger ender vi opp med å måtte plassere mikrofoner for koret selv. Gjerne i slike tilfeller hvor konsertlokalet låter veldig dødt og vi vil bruke et pa-anlegg (sanganlegg) for å gi litt større klang i rommet. 


Du trenger ikke mange mikrofoner (ofte holder det med to). Men de mikrofonene du bruker bør være av en bestemt type. Det du trenger er retningsvirkende kondensatormikrofoner som har en såkalt nyrekarakteristikk (cardioid). Mikrofonene bør ha flat frekvensrespons uten demping i bassregisteret. Hvis disse uttrykkene ikke sier deg noe som helst, bør du spørre om hjelp fra andre. 


Konsensatormikrofoner plukker opp lyd på avstand mye bedre enn de såkalte dynamiske mikrofoner. De koster også mer og tåler mye mindre juling. I tillegg trenger de strømforsyning for å virke. 


Hvis du har sunget i rockeband eller på karaokebarer har du sikkert holdt en dynamisk mikrofon i hånda. De ser som regel ut som en is i kjeks. slik som på bildet til venstre.


Slike mikrofoner er fine når du synger solo - men altså dårlig egna til å plukke opp lyden fra mange sangere samtidig. Du må ha dem veldig nær lydkilden for at de skal gjøre jobben sin. 


Kondensatormikrofoner derimot, kan plasseres langt unna lydkildene, og de har en frekvensrespons som passer bedre for vårt bruk. 

Her ser du sammenligning av frekvensresponsen hos en kondensatormikrofon (Oktava 319) og en dynamisk mikrofon (Shure SM58). Som du ser, er det en mye jevnere respons hos kondensatormikrofonen. Det har vi bruk for når vi skal mikke opp koret. 












Jeg har funnet fram noen artikler på nettet hvor du kan få noen tips om å forsterke lyden av koret. Der finner du også gode råd om hvor du plasserer mikrofonene i forhold til koret.

• Effective microphone strategies that produce great results with church choirs 
• Choir miking (Internet Sound Institute)
• Choir miking (CCI Solutions)
• Choir miking in worship - a standard approach