Flash mob med sangere

Det er ikke så vanskelig å organisere en flash mob med et kor, og det kan være en morsom utfordring for sangerne. Du har kanskje sett denne videoen tidligere hvor sangere fra Chorus Niagara synger på et kjøpesenter i førjulsrushet. Her har de med seg en musiker som akkompagnerer, men det går like fint å bruke singback. Å synge a cappella er mye mer krevende, særlig hvis sangerne er spredt mens de synger. Og det er de jo. Det finnes mange forskjellige modeller. Her forteller jeg rett og slett hvordan jeg pleier gjøre det. Jeg har hittil alltid brukt singback, både fordi det er tryggere for sangerne, og fordi jeg aldri har gjennomføre noen flash mob med stor nok besetning til å lage nok trøkk uten akkompagnement.

Hvis dere pleier å synge på et lokalt kjøpesenter for å tjene penger, kan en flash mob være like attraktivt som at dere stiller dere opp og synger noen sanger. Og dere kan også bruke samme teknikker hvis dere blir hyra inn til å synge på en konferanse eller liknende. Dessuten er det lett å få oppmerksomhet rundt en flash mob. Hvis dere lekker til pressen hva som skal skje, vil dere trolig få ett eller flere oppslag. Flash mob er også ca. ti tusen ganger mer visuelt attraktivt enn en ordinær konsert med et kor, så hvis det finnes lokale tv-stasjoner eller ei avis som legger videoreportasjer på weben sin, kan det godt være at dere får slik dekning også. Det liker koret, og det liker også kjøpesenteret, jernbanestasjonen eller hvem det måtte være som eier arenaen der dere utfører stuntet. Min erfaring er at det også kan rekruttere nye sangere til koret. Ofte er det sangere som er litt tøffe i trynet selv. Og slike sangere er alltid velkommen.

Få noen til å dokumentere det dere gjør på film, så kan dere lage en liten video av det som dere kan bruke i markedsføring av koret seinere. 

Skal dere gjøre en flash mob utendørs, trenger du ikke spørre noen om lov. Men dersom dere skal gjøre det innendørs, er det fornuftig å gjøre avtaler med den eller de som administrerer lokalene. Det betyr at du må prate med noen som har myndighet til å gi dere tillatelser. Det er ikke så kult hvis noen vektere hiver dere ut mens dere synger, kutter lyden til singbacket deres eller på annen måte forsøker å stanse det som skjer. 

Bestemmer du deg for å spørre om lov først, kan du fortelle at dere ikke kommer til å fysisk berøre andre mennesker, at dere ikke har noe religiøst eller politisk budskap, at dere ikke driver reklame for noe som helst, at dere ikke kommer til å sperre for rømningsveier, at dere har med deres eget musikkanlegg/instrumenter eller hva dere måtte trenge av teknisk utstyr og at heile seansen vil ta så og så mange minutter. Slike ting kan være avgjørende for å få lov til å gjøre det. 

Når jeg forbereder en flash mob, bruker jeg et stykke musikk som varer i tre minutter eller så. Sangerne må kunne det forlengs og baklengs, og det er faktisk fint å øve litt på det med bakgrunnstøy i øvingslokalet. Jeg fotograferer og filmer på stedet der vi skal gjennomføre stuntet, helst på samme tidspunkt i uka som framføringa skal skje. Da får jeg et inntrykk av hvor mange mennesker vi kan forvente vil være samlet der, og hvor disse menneskene befinner seg. Så tegner vi en plan over stedet, markerer naturlige ruter hvor mennesker beveger seg og prøver å notere så mange detaljer som mulig. Det er selvsagt en stor fordel dersom sangerne kjenner stedet godt fra før, og føler seg hjemme der. 

Så er tida kommet for å bygge opp selve flash moben. Klisjemodellen min er å la en sanger begynne og at de andre faller inn etterhvert. Det er en enkel og billig løsning, men det er en god grunn til at det er blitt en klisje - det fungerer godt hver gang. 

Hvis noen av sangerne er flinke til å danse, kan dere legge inn noen moves. Hvis det er mange mennesker rundt dere, kan dere ikke forvente at det er mye plass til å bevege seg, så ikke legg opp til ting som krever en fri kvadratmeter rundt hver sanger. Av øvrig koreografi pleier vi bare tegne opp hvor den enkelte sanger befinner seg når musikken starter, hvordan de eventuelt beveger seg til en annen posisjon og hvor de går når flash moben er over. 

Noen ting øver vi spesielt på: 

• Sangerne må være trygge nok til å synge for andre enn seg selv. Når de står spredt i et offentlig rom, får de som regel lyst til å vende seg mot hverandre, ikke mot "publikum". Det kan resultere i at sangerne snur ryggen til folk. 
• Uansett hvor mye dere har øvd på forhånd, kommer mange av sangerne til å ha sommerfugler i magen. Legg ikke lista for høyt i forhold til bevegelser. De fleste av dem har nok med å konsentrere seg om å synge.
• Hvis dere skal gjøre et strekk eller "fryse" på siste tone, må dere øve på hvor lenge dere skal holde strekket eller være frosne. Si "Ja, vi elsker dette landet som det stiger fram" inni deg, eller finn på noe annet som tar et par sekunder. Ellers vil noen sangere holde strekket i maksimalt halvannet øyeblikk.
• Vær i rollen som "tilfeldig forbipasserende" helt til du begynner å synge selv. Det er ikke så lett som det høres.

Hvis arenaen har et PA-system som brukes til å annonsere ting, "Tog til Larvik står oppsatt i spor fem", "Dressmann har i dag tilbud på boxershorts" - du veit hva jeg mener, må du avtale på forhånd slik at dere ikke kræsjer med en eller annen melding over høyttalerene.

Hvis du har gjort avtaler med journalister som skal filme eller ta bilder, må de på forhånd få en plan over hvem av de "tilfeldig forbipasserende" som kommer til å synge, og gjerne dreieboka til heile flash moben. Og så er det bare å smelle til!

Til slutt må jeg dele ytteligere en video. Dette er en reklamefilm for teleselskapet t-mobile. Flash moben ble gjennomført på Heathrow lufthavn nær London i oktober 2010. Så flott kan det gjøres hvis en har et budsjett på noen millioner.