Beatlab - skap musikk med venner

Beatlab er ytterligere en Flash-basert webapp for å lage musikk. Den har et veldig enkelt grensesnitt hvor du umulig kan rote deg bort. Det er bare å åpne Beatlab og tegne løs i et rutenett, så er du i gang. Har du arbeida med sequencere eller trommemaskiner veit du hva jeg snakker om. 

Som du ser av skjermbildet er det bare fem ulike tempi å velge mellom, fra "slow" til "omg". Du kan justere volumet på de ulike sporene, men ikke variere dynamikken gjennom et enkelt spor. 

Det er skremmende enkelt. I løpet av få sekunder kan du lage en groove som backing du kan improvisere over.  

Et morsomt trekk ved Beatlab er at Facebook-vennene dine, og forsåvidt alle andre, kan bidra til musikken du lager. Med fargekoder i rutenettet kan du se hvem som legger inn nye musikalske elementer der. Brukere kan også laste opp egne lyder som kan brukes av alle andre. Du kan selvsagt lagre skisser og arbeide videre med dem seinere.

Når du har laget noe du er fornøyd med, kan du laste det ned som MP3. 

Jeg oppfordrer sangere til å leke med Audiotool, Beatlab og andre musikalske sandkasser på nettet. Alle kan lære noe av det, og stadig vekk dukker det opp ideer som også kan brukes i praksis. 

Korbanken - mye å hente

Hvis du jobber med barnekor eller ungdomskor, kjenner du trolig til Korbanken allerede. Men også du som dirigerer voksne kor kan ha glede av det som ligger der. Kort sagt: Alle som dirigerer kor bør sette av en kveld og surfe rundt i Korbanken. 

Korbanken er rett og slett et nettsted med velskrevne artikler, råd og praktiske verktøy. Alt som ligger der er fritt tilgjengelig. Banken har særlig fokus på unge kor. Nettstedet er resultatet av et omfattende prosjekt drevet av Oslo barne- og ungdomskorforbund for noen år siden. 

Hovedkapitlene i Korbanken finner du nedenfor. Jeg har lagt pekere direkte til de ulike kapitlene, så klikk i vei. Det vil du ikke angre på.

• Ung i kor
• Koraktivitet
• Korøvelsen
• Repertoar
• Faglitteratur

Vårt publikum

Sangere snakker ofte om 'vårt publikum'. Da er det snakk om de menneskene som pleier å komme på konsertene til koret. I de fleste tilfeller består vårt publikum av slekt, venner og arbeidskolleger. Ofte sies det at vårt publikum forventer ditt eller datt. For eksempel ønsker vårt publikum at adventskonserten skal holdes den 2. søndag i avdent, at den skal avsluttes med deilig er jorden eller at vi skal synge de kjente og kjære sangene på vårkonserten i mai. Og vi legger ofte opp konsertene våre slik at de skal være tilpassa denne gruppa. Vi vil ikke skuffe vårt publikum.


Kanskje vi av og til bør legge opp konsertene for noen andre enn de som tilhører vårt publikum? Kanskje vi bør lokke til oss andre enn de menneskene vi har et personlig forhold til?

Jeg tror nemlig at vårt publikum kommer på konsertene våre uansett. De som tilhører vårt publikum kommer fordi kona, ektemannen, mora, dattera, broren, naboen eller arbeidskameraten synger i koret. De kommer fordi de liker å se og høre sine nære venner eller slektninger på podiet. De kommer fordi det ligger et stort press på dem. Hvis de skulker og blir hjemme i stedet for å gå på konserten, kan de vente seg sure miner fra den eller de sangerne de står i en eller annen relasjon til. Vi har med andre ord noe nær en garanti for at vårt publikum dukker opp på offentlige framføringer.

Jada, vårt publikum liker de kjente og kjære advent- og julesangene. Det gjør jeg også. Men de trenger ikke å få høre akkurat det samme hver eneste desember. De tåler utfordringer. De vil ha overraskelser. Hvis vi tror noe annet, undervurderer vi dem.


Et kor jeg kjenner hadde tradisjon for å synge konsert i kirka klokka 22:00 den 23. desember. I mange år hadde dette vært en fast dato og tidspunkt. De som kom for å høre konserten var - naturligvis - vårt publikum. Så bestemte styret i koret seg for å endre på dette. De ville produsere en konsert tidligere i adventstida, med et repertoar som til største delen var ukjent for vårt publikum. Mange av sangerne protesterte kraftig. De mente at dersom vi gikk bort fra den tradisjonelle konsertdatoen, ville ikke folk komme på konserten. De var også overbevist om at vårt publikum ville bli skuffa dersom ikke de kjente og kjære sangene sto på programmet. Men til sjuende og sist ble det konsert den 13. desember i stedet for den 23. Og programmet inneholdt middelaldermusikk, nyskrevne arrangementer hvor salmetekster ble satt til uvanlige melodier, improvisert sang og mye annet spennende. Det eneste tradisjonelle stykke korsats som vårt publikum kjente fra før var Michael Praetorius sin Es ist ein Ros entsprungen.


Styret i koret hadde gjort en grundig jobb. De hadde satt inn kreftene på å markedsføre konserten overfor de som ikke tilhørte vårt publikum. De regnet med at vårt publikum ville komme uansett. I stedet la de vekt på å presentere konserten som noe mystisk og spennende. De fokuserte på middelalderkirka hvor konserten skulle være, de skrev forhåndsomtaler til pressen hvor de lovet gammel musikk i ny drakt. Budskapet deres var at publikum kunne vente seg noe uventet. Plakater, annonser og presseoppslag fortalte at dette var noe helt annet enn de kjente og kjære sangene.


Og de traff blink. Kirka ble stappfull av folk. Selvsagt var hele vårt publikum der, men de utgjorde bare en tredjedel av tilhørerne. Resten var mennesker som kom til konserten av andre årsaker enn personlig relasjon til sangerne. Vårt publikum var storfornøyd med det de hørte, og sangerne fikk skryt av sine nære og kjære. Vårt publikum lot seg rett og slett begeistre av å få høre annen musikk enn det de var vant til. De gledet seg over å få servert noen overraskelser. Det fortjener vårt publikum å få.

Ta bilder på konserter

Guildford Chamber Choir

Bilder av kor kan ofte være grusomt kjedelige. I mange tilfeller er de tatt umiddelbart etter en konsert, med sangerne oppstilt i rekker, enten inne i konsertlokalet eller ute i friluft. Slik sett minner de om bilder av idrettslag. 

Jeg kan finne noen positive trekk ved slike bilder. For eksempel kan jeg telle hvor mange som finnes i koret, og jeg kan se ansiktene til alle sangerne. 

I ni av ti tilfeller er det en eller flere sangere som ikke er til stede når bildet blir tatt. Du kan også være rimelig sikker på at det ikke går lang tid før en eller annen sanger slutter i koret eller det begynner en ny. Hvis målet er å ha et bilde som viser samtlige sangere, har slike bilder derfor kort levetid. 

Når du leser en artikkel om fotball, er den neppe illustrert av et oppstilt lagbilde. I stedet finner du bilder av folk som faktisk spiller fotball. Jeg synes det bør være slik med artikler om musikk også. 

Varia Vocalis. Foto: Kristian Gravvold

Noen av korene jeg dirigerer har rett og slett bedt fotografer å ta bilder under konsertene deres. Har dere råd, kan dere selvsagt leie inn en yrkesfotograf. Men uansett om det er profesjonelle eller amatører som fotograferer, vil dere ende opp med bilder av mennesker som synger. Her ser du eksempler fra to konserter.


På bildet av Varia Vocalis ser du bare et fåtall sangere. De fleste sangerne i koret er ikke med på bildet. Men bildet viser aktiviteten. Du ser ansikter og blikk, og det er ikke tvil om hva damene gjør; de synger. Det skal ikke mer til enn et par intense ansikter for å uttrykke stemningen i Varia Vocalis.


Et argument for å ta bilder på konserter er at sangerne er kledd festlig, de har gjerne pynta seg litt mer enn vanlig, og det er er mindre rot i bakgrunnen enn i de fleste øvingslokaler. Dersom dere har konserter hvor dere smører til med litt lys eller scenografi, kan dere få flotte bilder. 

ConVita. Foto: Olaf Lingjærde

På bildet av ConVita vises hele koret. Til konserten hadde koret fått hjelp av frisører og smikører, så sangerne kjente seg skikkelig fjonge. I tillegg gjorde lyset sitt til at det ser ekstra flott ut. 


Fotografene tok i overkant av hundre bilder på hver av de to konsertene. Korene har fått mye for pengene, og kan bruke bildene i markedsføringa si framover.

Follow my blog with Bloglovin

ChoralWiki - mer enn gratis noter

I 1998 ble Choral Public Domain Library (CPDL) etablert av Rafael Ornes. Han begynte å legge ut sine egne noteutgaver av gammel musikk, men snart kom det mange andre dugnadsarbeidere til, og arkivet vokste raskt. I 2005 blei ChoralWiki rammeverk for notesamlinga. Nå er det ca 800 enkeltpersoner fra hele verden som har bidratt med noter, artikler, oversettelser etc. til ChoralWiki.

De fleste brukere av ChoralWiki er på jakt etter gratis noter til koret sitt. Og du finner nærmere 13.000 ulike noter for fri nedlasting på ChoralWiki. Men det er også annen mye annet spennende som ligger der. Det er egne sider for hver komponist, med liste over hvilke av verkene deres som er tilgjengelig på wikien. 


Jeg bruker ofte ChoralWiki for å finne oversettelser av tekster. Det ligger også ofte litt grunnleggende informasjon om bruk av teksten. For tida innstuderer jeg en kjerubhymne med et blandakor. Det er en tekst fra en ortodoks liturgi, og språket er gammelslavisk (kirkeslavisk). På ChoralWiki ligger det oversettelser til engelsk, nederlandsk, fransk og gresk. 


Hvert eneste år dirigerer jeg en del adventskonserter, og selv om programmene ofte består av velkjent repertoar, liker jeg å gi publikum (og ikke minst sangerne) noe nytt og ukjent. På ChoralWiki blir musikken kategorisert, så jeg kan raskt få en oversikt over hvilken musikk som passer i adventstida, og derved få ideer til programmene. 


ChoralWiki bygger på frivillig arbeid. Jeg har selv bidratt med en del noter til arkivet, og var i en periode moderator for CPDL Forums, som er diskusjonsfora for brukere av ChoralWiki. Hvis du har litt tid til overs, kan du kanskje legge noen timer i å hjelpe til. 

Singback for kor

Jeg var lenge motstander av å bruke singback (innspilt akkompagnement) i kor. Jeg syntes at singback i de fleste tilfeller låt skikkelig cheezy, og ville heller bruke et enkelt akkompagnement fra gitar, trekkspill eller piano. Når jeg hørte kor synge pop eller gospel med singback, var det som regel metriske MIDI-komp med råtten lyd.

Men det har forandret seg. De siste årene har jeg brukt singback til stadighet.

Det er flere årsaker til at jeg har konvertert. For det første har kvaliteten på kommersielle singback blitt mye bedre enn de var for noen år siden. Kvaliteten varierer, men mye av det du får kjøpt låter som ei kule. 

En annen årsak er at kor i 2011 gjør andre former for framføringer enn det jeg var vant med for fem år siden. Nå er det vanlig å gjøre korte, kompakte framføringer som varer i maksimalt ti minutter, flash mober, små sangoppdrag på konferanser og julebord og så videre. I mange tilfeller er det ikke et stemt piano på stedet, eller det vil ta uforholdsmessig lang tid å rigge til musikere. Alternativene blir da enten å framføre musikk a cappella eller å bruke singback.

Den viktigste årsaken er nok at det er så enkelt og billig å bruke singback. Et lite PA-anlegg, ja selv en kraftig boomblaster er alt som trengs. Mange steder finnes det egne PA-anlegg som allerede står tilgjengelig, og alt jeg trenger å ha med meg er avspillingsutstyr som kan kobles til anlegget. 

Når jeg kjøper singback på CD, legger jeg det på en MP3-spiller. Vips kan jeg bære akkompagnementet med meg i lomma, og koble det til der det skal framføres musikk.

Jeg bruker ofte singback til barokkmusikk og popmusikk. Men det er også morsomt å bruke ei singback til romantisk musikk. Det kan være skikkelig gøy å framføre et operakor med orkesterakkompagnement, selv om akkompagnementet er spilt inn på forhånd.

Du kan lage dine egne singback, eller kjøpe ferdig innspilt musikk. I tillegg til de skreddersydde CDene som selges av musikkforlag, går det ofte an å bruke karaoke-singback som du kan handle i nettbutikker. Sjekk i så fall at det ikke ligger bakgrunnsvokal på singbacket.

Singelkoret - fra 0 til 100 på to døgn

Singelkoret synger på kjøpesenter

Norges Korforbund Vestfold arrangerte landsfestival for kor fra 2. til 5. juni 2011. Til slike festivaler reiser det kor fra hele landet. Men det finnes også sangere som har lyst til å reise dit selv om ikke koret deres skal delta. Derfor ga arrangørene tilbud om Singelkoret - et eget kor for enkeltsangere som kunne synge sammen med likesinnede under festivalen. Jeg ble engasjert som instruktør for Singelkoret.


Noen måneder før festivalen, opprettet jeg ei gruppe på Facebook hvor sangerne kunne kommunisere med hverandre og med meg. Sangere meldte seg på og av til prosjektet. Jeg hadde ikke kapasitet til å vedlikeholde ei epostliste for gruppa, derfor valgte jeg Facebook i stedet. Noen av sangerne var ikke brukere av Facebook, men det var mange nok til at jeg kunne få et visst inntrykk, spørre dem om stemmefag og musikalske erfaringer.


Jeg valgte et repertoar som besto av to arrangementer av popsanger, et minimalistisk stykke, en liten middelaldersang fra Montserrat og en typisk koralsats fra en ortodoks liturgi. I repertoaret la jeg vekt på at:

• sangene hadde korte tekster som var enkle å lære, eller de kunne framføres med solist som sang det meste av teksten
• sangene kunne innstuderes ved å synge stemmene i loop
• det skulle være musikk som sangerne ikke kjente fra før
• arrangementene kunne tilpasses gruppa, og synges med redusert besetning 
• det var få tekniske utfordringer i musikken
• sangene hadde ulik karakter 

Notene ble sendt til sangerne noen uker før festivalen, og jeg ba dem lære så mye tekst som mulig på forhånd. Jeg ba dem også ta med seg små musikkinstrumenter, telefoner og kazooer.


Sangerne møttes for første gang på åpningsdagen for festivalen. Vi fikk til sammen sju timer prøvetid med Singelkoret, men det forekom aldri at samtlige sangere var til stede i prøvelokalet. Mange av sangerne ankom festivalen først dagen etter festivalåpning, og de fikk derfor bare deltatt på fire timer prøver sammen med Singelkoret. Vi brukte det meste av prøvetida til å arbeide med to av sangene, en Tebe poem av Dmitri Bortnjanski og Mark Brymer sitt arrangement av September (med singback).

Singelkoret i flash mob på brygga i Tønsberg

På festivalens tredje dag, gjorde Singelkoret sin offentlige debut med en flash mob på et kjøpesenter. Seinere på dagen deltok koret på en uformell konsert utendørs, og det siste Singelkoret gjorde var å synge noen minutter for festivaldeltakere på kvelden. 


Totalt eksisterte Singelkoret 2011 i to døgn og fire timer (fra 15:00 torsdag til 19:15 lørdag). Likevel rakk sangerne å bli kjent med hverandre og med musikken. Jeg er imponert over hvor dypt inn i musikken vi klarte å komme.


Singelkoret var på mange måter et ordinært festivalseminar, og fulgte det vanlige mønsteret:

• Få av sangerne hadde hatt tid til å forberede seg med tekst og noter.
• Det var en del problemer med teknisk utstyr.
• Det var utfordrende å få sangerne til å slippe notene. 
• Noen sangere la ekstra innsats i å arbeide med musikken utenom prøvene.
• Det var stort tidspress.
• Vi måtte endre musikkarrangementene underveis.

På noen måter var Singelkoret likevel et prosjekt som hadde andre utfordringer enn de fleste festivalseminarer jeg har ledet. En del sangere skulle også delta på andre seminarer som løp parallelt med Singelkorets prøver. Det ble derfor svært liten tid til å arbeide med gruppa samlet. Vi fikk ikke tid eller anledning til å prøve ut arenaene hvor vi skulle framføre musikken offentlig.

Mange av sangerne var entusiastiske tøffinger som mer enn gjerne kastet seg ut i oppgaver som å spille kazoo eller synge et soloparti. 

Slike prosjekter krever mye improvisasjon underveis. Det er utviklende både for sangere og for instruktør. Svært mange festivaler har tilsvarende seminartilbud, og jeg anbefaler dem på det varmeste.