Den røde boka finnes i et kloster i Montserrat, som er et fjell i nærheten av Barcelona. Sangene som finnes der er enkle, men fengende. De er folkelige melodier med åndelige tekster satt til.
Tekstene er en blanding av latinsk, katalansk og oksitansk, og de handler i store trekk om Maria.
I tusen år har pilegrimer strømmet til Montserrat. I innledninga til sangene i boka står det:
Quia interdum peregrini quando vigilant in ecclesia Beate Marie de Monte Serrato volunt cantare et trepudiare, et etiam in platea de die, et ibi non debeant nisi honestas ac devotas cantilenas cantare, idcirco superius et inferius alique sunt scripte. Et de hoc uti debent honeste et parce, ne perturbent perseverantes in orationibus et devotis contemplationibus.
Sangene er altså skrevet fordi pilegrimene som holder vakt i og utafor kirka til den hellige Maria av Montserrat liker å synge og danse, og de bør derfor ha noen åndelige sanger på repertoaret.
Jeg ser for meg pilegrimer fra ulike regioner som treffer hverandre i Montserrat, deler vin og brød med hverandre og trår til med sanger som "alle kan", altså varianter av "Bondejenta satt på gjerdet og dreit". Før eller siden har munkene blitt drit lei av å høre på disse sangene, tatt melodiene deres og skrevet nye tekster til dem. I mitt hode er altså disse sangene av typen
O virgo splendens
mel: Bondejenta satt på gjerdet og dreit
I videoen under hører du en av sangene, Cuncti simus concanentes. En tekst som handler om Marias bebudelse satt til bomfaderullan-musikk.
Jeg har brukt sangene både a cappella og med akkompagnement av forskjellige instrumenter. Kazoo, trekkspill, strengeinstrumenter, ulike slagverkinstrumenter, kalimba og mye annet. Flere av dem er ringdanser og egner seg ypperlig til å kombinere med dans eller andre bevegelser i rommet. Jeg har også latt sangere lage flerstemmige versjoner sjøl.
Nedenfor har du pekere til forskjellige moderne notasjoner av disse sangene. På nettet kan du også finne oversettelser av tekstene, for eksempel til engelsk.
Og, ja. Boka er rød. Den ble bundet inn i rødt på 1800-tallet.
Tekstene er en blanding av latinsk, katalansk og oksitansk, og de handler i store trekk om Maria.
I tusen år har pilegrimer strømmet til Montserrat. I innledninga til sangene i boka står det:
Quia interdum peregrini quando vigilant in ecclesia Beate Marie de Monte Serrato volunt cantare et trepudiare, et etiam in platea de die, et ibi non debeant nisi honestas ac devotas cantilenas cantare, idcirco superius et inferius alique sunt scripte. Et de hoc uti debent honeste et parce, ne perturbent perseverantes in orationibus et devotis contemplationibus.
Sangene er altså skrevet fordi pilegrimene som holder vakt i og utafor kirka til den hellige Maria av Montserrat liker å synge og danse, og de bør derfor ha noen åndelige sanger på repertoaret.
Jeg ser for meg pilegrimer fra ulike regioner som treffer hverandre i Montserrat, deler vin og brød med hverandre og trår til med sanger som "alle kan", altså varianter av "Bondejenta satt på gjerdet og dreit". Før eller siden har munkene blitt drit lei av å høre på disse sangene, tatt melodiene deres og skrevet nye tekster til dem. I mitt hode er altså disse sangene av typen
O virgo splendens
mel: Bondejenta satt på gjerdet og dreit
I videoen under hører du en av sangene, Cuncti simus concanentes. En tekst som handler om Marias bebudelse satt til bomfaderullan-musikk.
Jeg har brukt sangene både a cappella og med akkompagnement av forskjellige instrumenter. Kazoo, trekkspill, strengeinstrumenter, ulike slagverkinstrumenter, kalimba og mye annet. Flere av dem er ringdanser og egner seg ypperlig til å kombinere med dans eller andre bevegelser i rommet. Jeg har også latt sangere lage flerstemmige versjoner sjøl.
Nedenfor har du pekere til forskjellige moderne notasjoner av disse sangene. På nettet kan du også finne oversettelser av tekstene, for eksempel til engelsk.
Og, ja. Boka er rød. Den ble bundet inn i rødt på 1800-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar