Rekruttering med gavekort

Nordstrandkoret, som er et blandakor i Oslo, rekrutterer nye medlemmer ved å dele ut gavekort. 

Når koret har konserter eller opptrer på ulike arenaer, deler sangerne ut gavekort til publikum og andre de treffer. De har også planer om å legge gavekort på venterommet hos leger, tannleger, frisører etc. i nærmiljøet sitt. 

Gavekortet gir et halvt års medlemskap i Nordstrandkoret uten kostnad. Kortet ligner det du ser på bildet her. 

På baksiden av kortet har de trykket denne teksten:

Et halvt års gratis medlemskap i Nordstrandkoret!

Lyst til å synge i kor? Benytt da sjansen til å få et halvt års gratis medlemskap i Nordstrandkoret.

Vi er et blandet kor med ca. 30 medlemmer som synger både moderne og klassiske sanger. Vi opptrer både i nærområdet og på arrangementer ellers i byen. Hvert år drar vi på tur i inn- eller utland. Vi øver hver mandag i Lambertseter kirke kl. 19:00 til 21:30.

Bli med oss, da vel! Møt opp på vår øvelse, så skal vi ta deg vel i mot. Det er ingen opptaksprøve for å bli med i koret vårt. 

Husk å ta med dette gavekortet!

Vennlig hilsen oss i Nordstrandkoret.

Julesanger for barnekor

I disse dager poster jeg noen julesanger for barnekor på bloggen til Ung i Kor. Hvis du har lyst til å kikke på notene eller laste dem ned, kan du sjekke ut bloggen ungikor.blogspot.com Her får du imidlertid ei note som jeg ikke har postet der, nemlig den italienske folkesangen Sancta Lucia som vi ble tutet ørene fulle av i går.
Sancta Lucia by aamann

Repertoar til konkurranser

Jeg har sittet i juryen i en god del konkurranser for kor. Noen av dem har vært nasjonale konkurranser (i Norge, Estland og Russland), men de fleste har vært internasjonale konkurranser hvor kor fra mange ulike land har konkurrert mot hverandre. Nå har jeg nettopp vært jurymedlem i en konkurranse igjen, hvor jeg skulle skille hummer fra kanari. 

Mange kor tryner skikkelig når de velger repertoar til konkurranser. Volker Hempfling skreiv nylig en artikkel om å velge repertoar til konkurranser, og da jeg leste artikkelen hans, fikk det meg til å tenke gjennom hvordan jeg selv reagerer når jeg skal bedømme kor.

Dersom dere bestemmer dere for å delta i en konkurranse, er det i en del tilfeller et obligatorisk stykke som skal framføres. Men i de fleste konkurranser velger dere selv hva dere vil synge. Og selv i de konkurransene hvor det er obligatorisk musikk, vil dere selv velge de fleste av stykkene dere skal framføre. Disse valgene kan bety mye for hvordan juryen vurderer dere.

Så og si alle konkurranser setter begrensninger på hvor mange minutter dere kan bruke på podiet. Utnytt den tida dere har til fulle. Syng mange korte stykker, snarere enn få og lange stykker. Når jeg hører et kor synge, vurderer jeg hvert stykke de synger. Hvis dere driter dere ut i ett av seks stykker, gjør det mye mindre skade enn om dere synger dårlig i ett av tre stykker.

Unngå "greatest hits"-lista fra korlitteraturen. Hvis dere velger Ave maris stella av Grieg, Bogoroditse devo av Rahmaninov eller Ave Maria av Javier Busto, kjenner juryen musikken til minste detalj. Du kan vedde på at alle juryens medlemmer selv har dirigert disse stykkene mange ganger, og at de har sterke personlige meninger om hvordan de bør framføres. Dessuten hører de umiddelbart dersom dere gjør en feil i et velkjent stykke. Velger dere ukjent musikk, krever det større konsentrasjon fra juryens medlemmer, og de har ikke i like stor grad noen fasit for hvordan musikken bør framføres.

Velg stykker med variasjon. Unngå å synge to langsomme stykker etter hverandre. Unngå å synge to raske stykker etter hverandre. Unngå å synge to stykker i samme toneart etter hverandre. I konkurranser må jurymedlemmene høre mange timer musikk, og dere må unngå at de kjeder seg mens de hører på deres framføringer.

Velg musikk som passer til deres tekniske nivå. Jeg har hørt framføringer av Bach-motetter som knapt hang sammen, for eksempel. I alle konkurranser opplever jeg at mange kor velger et repertoar som er for vanskelig. Juryen liker gode framføringer, selv om musikken er enkel.

En svært vanlig feil er å prøve seg på å synge swing uten å mestre det. Hvis dere skal synge jazzarrangementer og ikke er dønn sikre på at dere kan få ting til å swinge, velg heller et stykke som har streite åttendedeler. 

Syng med store ører

Å synge sammen med andre betyr at vi hele tiden må justere oss etter hva vi hører. Vi kaller det ofte å synge med ørene. Dette er noe vi må øve på. I utgave 3/2011 av European Choral Magazine finner du en artikkel av Wolfgang Schäfer som skriver om "profesjonelle øvelser med amatørkor". I artikkelen gir professor Schäfer noen teknikker for å trene seg opp til å synge med ørene. 

Vi bruker ørene for å justere ulike tekniske parametre: Intonasjon, rytme, klangfarge, tekst/språklige detaljer og så videre.

1. Lukk øynene, bruk "ørene som frontlykter" for å orientere deg.
2. Lytt til bare en eller to stemmer.
3. La ørene dine vandre mellom de ulike stemmene i koret.
4. Se på en stemme mens du aktivt lytter til en annen. 
5. La noen sangere synge sterkt mens andre synger svakt.
6. La noen sangere synge teksten mens resten synger på en enkelt lyd.
7. La hele koret synge på en enkelt lyd (uten tekst).
8. Lytt til stemmene hver for seg.
9. Syng hver akkord adskilt.
10. Endre tempo eller dynamikk.

Polegnala e Todora

Du kjenner kanskje den bulgarske sangen Polegnala e Todora (Nattergalen og Todora). Et arrangement som Filip Kutev laget av denne sangen på 1950-tallet er blant mine favoritter blant alt som er skrevet for damekor. Det var en av sangene på albumet Le Mystère des Voix Bulgares som gjorde bulgarske folkemusikkarrangementer for damestemmer kjent over hele verden. Jeg hørte den første gang på en konsert  med et bulgarsk damekor som var på turne i Norge, og jeg datt nesten av stolen av den enkle men magiske sangen med korte og lange taktdeler.

For et halvt år siden begynte det en ny sanger i damekoret jeg dirigerer. Hun er fra Bulgaria, men har bodd i Norge noen år. En av de første innskytelsene mine da hun begynte, var at nå skulle vi jammen sette Polegnala e Todora på repertoaret. 

Her hadde virkelig jeg, og de norske damene som synger i koret, fått det servert på sølvfat. Med en bulgarsk sanger blant oss, kunne vi få hjelp til uttale og rytmikk. Med hjelp fra henne kunne vi få mye bedre tekstuttale enn om jeg skulle instruere på egenhånd. 

Polegnala e Todora går i en 11/16-takt (2+2+3+4), og kan være utfordrende å lære seg for den som ikke er vokst opp med skeive rytmer. Det kan være vanskelig nok for oss som er yrkesmusikere. Og for norske amatørsangere kan det føre til banning, snubling og brukne negler. Men nå hadde vi fått med oss ei dame som hoppet strikk i 11/16 som jentunge. Hurra! Så heldige vi var.

Sist uke begynte vi å innstudere Polegnala e Todora. Som ventet, var det ikke bare enkelt for de norske sangerne å ta inn rytmen. Det kommer nok til å ta litt tid før de får den inn i ryggmargen. Men den bulgarske dama tok med seg sangerkolleger i ringdans for å hjelpe dem til å kjenne hvor lange de ulike taktdelene er, så vi er på god vei allerede. Jeg ble oppriktig rørt over å høre damenes første forsøk: "Polegnala e Todora, moma Todoro,  Todoro..." Om ikke lenge kommer vi til å kunne dele denne fantastiske sangen med et konsertpublikum. 

I dag oppdaget jeg at den bulgarske sangeren hadde skrevet på Facebook om hvordan hun opplevde å synge Polegnala e Todora sammen med norske sanger-venninner. "Jeg er stolt av å være bulgarsk", skrev hun, og forteller at hun var nesten på gråten da hun hørte de første ordene sunget på bulgarsk. 

Da jeg foreslo å sette denne sangen på repertoaret, var det fordi det er en av de flotteste arrangementer som finnes for damekor. Da tenkte jeg ikke på at det kan bety mye for et enkelt menneske å være med på å dele sin kulturhistorie og sitt språk med andre. Men jeg kjenner meg igjen i det hun skrev på Facebook. Da jeg begynte på skolen var jeg innvandrer i et annet land (Zambia) hvor ingen av de andre elevene i klassen min hadde noe forhold til norsk kultur. Men så, en skoledag, ba læreren oss alle å tegne det norske flagget. Og det var en spesiell opplevelse. Plutselig ble oppmerksomheten rettet mot meg, den eneste eleven i klassen som visste hvordan det norske flagget ser ut. Jeg hjalp klassekameratene mine å tegne og viste dem hvor det skulle være rødt, hvitt og blått. Hadde jeg hatt tilgang til Facebook den gangen (og hadde jeg kunnet skrive), ville jeg kanskje ha skrevet "Jeg er stolt av å være norsk".

Tanker om opera - Tatjana Gürbaca

Den tyske operaregissøren Tatjana Gürbaca gir oss noen av sine tanker om moderne opera i denne lille videoen. Sett av fem minutter til å høre hva hun har å si. 

Blodig konsert

Halloween er en god anledning til å lage en temakonsert. Det gjorde et damekor jeg dirigerer sist helg. Vi framførte et enkelt repertoar for damestemmer og synthesizere og fikk god respons fra publikum. 

Mens publikum og sangere fant plassene sine i lokalet, spilte vi av Modest Musorgskii sin En natt på Bloksberg over PA-anlegget. Derved ville vi skape en stemning av uhygge allerede før konserten begynte. 

Koret ønsket også å lage en dramatisk visuell ramme for konserten. Selv om vi hadde små ressurser, synes jeg vi fikk et fint resultat. 

Den første delen av konserten besto av et rekviem - rett og slett elementer fra den gregorianske Missa pro defunctis over et akkompagnement av synthesizere. Deler av det ble framført med sangere spredd rundt i lokalet, mange av dem plassert mellom tilhørerne. Sangerne var kledd i grå kapper som de hadde lånt for anledningen. Selv om rommet var opplyst, ble det en skummel stemning mens sangerne beveget seg omkring i rommet som spøkelser. 

Publikum var plassert i ytterkantene av lokalet, og en del av konserten ble framført med sangerne sentralt i rommet, ofte med rompa mot tilhørerne. Vi hadde plassert mikrofoner noen steder i lokalet, og la lang etterklang på den lyden som ble plukket opp av mikrofonene. 

Lys nedenfra gir kraftige skygger.

Et stykke ut i konserten la vi inn noen minutter med instrumentalmusikk. I løpet av de minuttene forlot sangerne lokalet og tok av seg de grå kappene slik at de i siste delen av konserten sang i sort lakk og lær, høye hæler, kraftig leppestift og øyensminke, nettingstrømper og så videre. 

Å få sangere til å kle seg dramatisk på konsert er ikke gjort på et øyeblikk. Hvis du skal gjøre en konsert hvor sangerne skal trå til litt ekstra med antrekk, hår og sminke, bør du insistere på at de prøver det ut på forhånd. Selvsagt er det en del sangere som ikke gjør det selv om du insisterer, men da får i alle fall noen av dem oppleve hvordan det kjennes å synge i det antrekket som skal brukes. En av sopranene i koret skulle synge i et kraftig korsett av lær, og oppdaget på siste prøve før konserten at det var vanskelig å synge høye f-er med kraftig snøring av korsettet. Da hun regulerte snøringa for å få et par cm ekstra rom rundt mage og brystkasse, gikk det mye bedre.

Noen ganger sto sangerne med rompa mot publikum.

I andre del av konserten brukte vi lys fra gulvet som ga kraftige skygger i ansiktet til sangerne. Det bidro også til den skumle stemningen vi forsøkte å skape. 

KIDiddles - barnesanger i bøtter og spann

På internett finner du mange samlinger av barnesanger. En av favorittene mine er KIDiddles. Nettstedet har eksistert helt siden 1997, og inneholder tekster, melodier, videoer, MIDI-filer og you name it. Notene du finner er lettleselige, i hovedsak besifrede melodistemmer. Mange sanger har forslag til bevegelser eller aktiviteter. Selv om dette er en samling med sanger på engelsk språk, er det mange av sangene som er vel kjent i Norge også. Hvis du registrerer deg som bruker på nettstedet, kan du laste ned komplette sangbøker.

Pangea Day nasjonalsanger

Pangea Day var et multimediaprosjekt 10. mai 2008 med fokus på å bryte ned grenser mellom nasjoner og folkeslag.

Et av elementene i prosjektet var å la sangere fra et land synge et annet lands nasjonalsang. Det ble mange lekre og rørende filmer som resultat. I videoen kan du se sangere fra USA synge Mexicos nasjonalsang.

Har du lyst til å se de øvrige videoene som ble laget, kan du sjekke dem ut på http://pangeaday.org/anthems.php

World Choral Day 2011

11. desember er årets World Choral Day. På denne dagen (eller dagene omkring) kommer sangere over hele verden til å markere seg gjennom konserter og andre arrangementer. Markeringene kan foregå i ulike former. Men det er vanlig å lese et opprop/proklamasjon i løpet av konserten/framføringen, og også å plassere logoen til World Choral Day på plakater og konsertprogrammer.

World Choral Day (WCD) er et initiativ fra International Federation for Choral Music (IFCM), og har blitt arrangert i 20 år. Tema for WCD skifter fra år til år. I 2011 er det solidaritet som er tema for dagen.

 Vil dere markere WCD2011 på eller omkring den 11. desember, kan dere registrere markeringen hos IFCM, og gjerne laste opp en video til WCD sin YouTube-kanal etterpå. 

For øye og øre

Jeg holdt et kurs for Akershus Korforbund i dag. Det var representanter fra kor og vokalensembler i Akershus og Oslo som kom sammen for å arbeide med musikkformidling og -presentasjon. Jeg laget en serie lysbilder til kurset, og du kan se dem nedenfor. Lysbildene inneholder blant annet en del videoer med eksempler.

Charles Hazlewood om tillit.

Stoler du på deg selv og på ensemblet du dirigerer? I dette TED-foredraget snakker dirigenten Charles Hazlewood om tillit og musikk. 

Syng ut!

Dette er tittelen på stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke (KrF) sin kronikk i Aftenposten i dag, søndag 2. oktober 2011. Håbrekke skriver at sangen er kulturløftets stebarn, og at det er på tide med et ambisiøst, politisk løft for hele korbevegelsen.

Jeg blir selvsagt glad for at sentrale politikere snakker om sang. Og jeg håper selvsagt at det vil føres større ressurser til sangaktiviteter i alle former. Jeg er langt på vei enig med Håbrekke i at vi bør øke støtten til voksenopplæring gjennom studieforbundene, opprette støtteordninger for kompetanseheving for meg og andre dirigenter og styrke ensemblestøtten. 

Jeg ser ikke så svart på sangens plass i Norge anno 2011. Sang får mer oppmerksomhet enn de fleste andre aktiviteter. SingStar for PlayStation har i mange år solgt som hakka møkk, og tilsvarende spill for andre spillkonsoller ligger også høyt på listene. Det synges karaoke på barer og ferger. Stadig nye sangprosjekter dukker opp. Over hele landet arrangerer Norsk Musikkråd og andre aktører sangkurs for begynnere. Med Spotify integrert med Facebook kan vi alle se at kolleger, venner og bekjente hører på sang til stadighet. Vi kan heller ikke slå på radioen uten å høre sang. Fjernsynskanaler ruller ut det ene sangprogrammet etter det andre. Og avisenes underholdningssider er stappfulle av artikler om sangere.

Vi må altså skille mellom sang som generell aktivitiet og korsang som spesiell aktivitet. Selv om sang er til stede i hverdagen vår fra soleglad til solefall, trenger den organiserte, tradisjonelle korsangen drivstoff. Vi trenger skikkelige lokaler til å utøve aktiviteten vår. Vi som er dirigenter trenger skikkelige betingelser, og sangerne fortjener å få en faglig solid opplæring.

Det er ikke tvil om at norske kor kan få det bedre. Og jeg håper at andre partier vil støtte de forslagene som KrF vil fremme i Stortinget høsten 2011. Takk, Øyvind Håbrekke, for at du taler vår sak.

Les kronikken til Øyvind Håbrekke her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4243756.ece 

Grieg International Choir Festival [videoer]

Grieg International Choir Festival er en konkurranse som foregår i disse dager. Akkurat nå konkurrer kor i klassen for folkemusikk. Det er svært ulike presentasjoner av dette repertoaret. Her er et kammerkor fra Pskov-regionen i Russland.

Deretter et mannskor fra Erbach/Taunus (Tyskland)

Mens her ser og hører du et barnekor fra Ekaterinburg (også Russland)

Konkurransen pågår i skrivende stund.

Lær stemmen din med Choralia

Et damekor vurderer om de skal lære seg Pergolesi sin Stabat Mater (for damekor og strykere). Dette er et velkjent verk, men damene i koret har aldri sunget det før. For å hjelpe dem til å lære seg stemmene, kommer jeg til å foreslå å bruke lydfiler fra Choralia. 

Det er en italiensk amatørsanger, Massimo Capozza, som driver Choralia, og som lager lydfilene på fritida si. Han lager individuelle filer for de ulike stemmene, slik at du har valget mellom å høre bare din egen stemme eller høre en blanding med din stemme framhevet og de andre stemmene dempet. Filene lages med Virtual Singer, altså med en syntetisert stemme, slik at du kan høre teksten også. Virtual Singer synger like godt som en datamaskin fra det ytre rom i en film fra femtitallet, men det får heller være. Du kan laste ned filene som MP3, og slipper derved å bruke spesiell programvare for å spille dem av. Som så mye annet er det heilt gratis, men Capozza tar gjerne imot litt pengestøtte hvis du har nytte av det han lager.

Det er i hovedsak de store klassikerne fra korlitteraturen du finner på Choralia. En god del større messer og oratorier ligger der. Det er ikke bare musikk som er i public domain heller. Blant nyere komponister finner du blant andre Francis Poulenc, Carl Orff, John Rutter, Arvo Pärt og Frank Martin. 

Noen ganger kan det lønne seg å kjøpe mer forseggjorte innspillinger av enkeltstemmer. Men til et verk som Stabat Mater av Pergolesi er erfaringa mi at sangere klarer seg like godt med Choralia sine utgaver i den fasen hvor de skal lære seg stemmene sine. 

Eric Whitacre forteller om Virtual Choir

Du har trolig fått med deg Eric Whitacres "Virtual Choir". Prosjektet, hvor 185 sangere fra hele verden sang Whitacre sin "Lux Arumque" sammen via YouTube vakte oppsikt da det ble realisert i 2010. Da det ble fulgt opp med Virtual Choir 2.0 i 2011, deltok mer enn 2000 sangere for å synge et annet stykke.

På videoen kan du se og høre Eric Whitacre fortelle om prosjektene. Og innledningsvis forteller han også litt om opplevelsene da han selv begynte å synge i kor.  

Barbershop Tags i bøtter og spann

Barbershop Tags er, som navnet tilsier, et nettsted for barbershopsangere.

I barbershop, er en tag det samme som en coda, altså en hale som henges på som avslutning av sangen. Men slike tags låter også fint alene, og er ypperlige øvelser for å trene på intonasjon. 


Nettstedet Barbershop Tags inneholder mer enn 1500 tags i ulike formater. Tagene finner du i ulike formater: Noter, lyd og video. Mange av dem har egne lydspor for hver stemme, slik at du kan lære dem med din egen stemme framhevet i lydbildet. 


Det meste av materialet på nettstedet er for tradisjonell barbershop-besetning, altså TTBB (alternativt SSAA). Imidlertid finner du også en god del tags for SAT, SATB eller utvidet besetning.


Og Barbershop Tags har også annet godt i skuffen. Du finner veiledninger for å innøve musikken og samlinger av klassiske tags. 


Enhver kan laste opp nye tags, så samlinga vokser stadig. Har du en smarttelefon, kan du finne applikasjoner for både iPhone, Android og Windows Phone 7. Lekkert!


www.barbershoptags.com

Det begynner med teksten

Noen tekster er vanskeligere enn andre

Tekst skiller sang fra annen musikk. Det aller meste av det vi synger inneholder tekst i en eller annen form.


Formidling av tekst er for meg noe av det viktigste vi driver med. Når et kor låter som om sangerne skulle ha skrevet teksten selv, blir jeg rørt. Når et kor låter som om sangerne ikke bryr seg om teksten, vil jeg helst være et annet sted. 


Med teksten kommer musikken. Presisjon, dynamikk og tempo er vanskelig å arbeide med før sangerne har et forhold til teksten de synger. 


Det frustrerer meg når sangere venter med å lese på teksten til det nærmer seg tiden for å framføre repertoaret offentlig. Det betyr at vi aldri kommer så langt at vi kan lage musikk av repertoaret. Jeg oppfordrer derfor sangere til å lære seg tekstene så tidlig som mulig. Først når de har teksten under huden kan vi bli enige om musikalske uttrykk.


Når du skal lære deg en tekst utenat, kan det hjelpe å skrive den ned, gjerne for hånd. Deretter skriver du den ned en gang til, men utelater småordene. Og så skriver du den ned for tredje gang, og utelater flere ord. Sånn kan du fortsette til du bare har enkelte nøkkelord i hver frase.

Caustic - musikkstudio for Android

Jeg har fått meg et nytt musikkstudio på mobiltelefonen min. Caustic for Android er en app som inneholder synthesizere, trommemaskin, sequencer, effekter og en solid mixer. Jeg lasta ned demoutgaven (den er gratis), og etter å ha lekt med Caustic en times tid, var jeg hekta og kjøpte fullversjonen. Sjelden har jeg fått så mye for pengene. Kr. 23,34 er prisen for fullversjonen. Demoversjonen har full funksjonalitet, bortsett fra at du ikke kan lagre musikken din.

Her er hva du får i Caustic:
En virtuell gammeldags polyfon synthesizer med to oscillatorer, filter (LP/HP/BP), to LFOer og separat ADSR for volum og filter.
To polyfone PCM-synthesisere med et utvalg samples.
To basslinje-synthesizere (som minner om TB-303)
En trommemaskin med samples fra klassiske maskiner (606, 808, 909, CR78, LinnDrum, D
En stereomixer med equalizer på hver stripe, delay og romklang.
Effekter som kan legges på hver enkelt stripe (overdrive, bitcrusher, compressor, flanger, chorus, phaser og autowah).
En sequencer som kan styre synthesizerene og trommemaskinen.

Caustic krever litt kraft av Android-enheten din. Appen fortjener litt skjermplass også. Jeg har en telefon med 4,3 tommer skjerm, men selv den skjermen kan kjennes i trangeste laget. Hvis du har et nettbrett som kjører Android, får du et lekkert lite studio for en slikk og ingenting - selv når du regner med prisen for nettbrettet. Uansett - har du en Android-enhet, last ned demoversjonen av Caustic fra markedet og spander på deg en time for å sjekke det ut. På denne bloggen finner du mer informasjon og noen videoer som hjelper deg å komme i gang.

Awkward Classical Music Photos

En samling "uheldige" bilder av musikere. Her finner du sangere, solister og ensembler som kunne tenkt seg om to ganger før de lot disse bildene bli brukt på plakater og plateomslag. Ta deg tid til å sjekke ut awkwardclassicalmusicphotos.com 

O, bli hos meg

I dag deler jeg et arrangement av O, bli hos meg. Melodien "Eventide" blei skrevet av William Henry Monk (1823-1889). Når jeg hører denne salmen framført, er det i de fleste tilfeller med Monks egen koralharmonisering. Dette arrangementet bygger på ei alternativ harmonisering av en amerikansk komponist som jeg rett og slett ikke husker navnet på. Du kan la et blandakor synge akkompagnementet mens en solist synger melodien - eller du kan bruke den med instrumentalakkompagnement fra orgel eller piano.


Arrangementet finner du her: http://musescore.com/score/16616

Google+ - effektivt verktøy for dirigenter

De siste to ukene har det vært mye snakk om Google+, et nytt rammeverk for å kommunisere på Internett. Mange artikler sammenligner Google+ med Facebook eller Twitter, som du sikkert kjenner til fra før. På overflaten ligner Google+ mye på Facebook og Twitter. Det er en strøm av meldinger på skjermen din, du ser bilder av de menneskene som poster informasjonen og så videre. Men Google+ er noe ganske annet, og for oss som arbeider med ulike musikkensembler er det ei rikholdig verktøykasse. For G+ er ikke et enkelt sosialt nettverk, det er snarere et økosystem hvor du kan håndtere flere forskjellige nettverk. Og nettopp det er slik hverdagen fortoner seg for dirigenter som har mer enn ett ensemble som hun eller han jobber for.'


Med G+ organiserer du enkeltmennesker i grupper. Disse gruppene kalles kretser og noen gang vises de på skjermen som ringer av personer. Et menneske kan tilhøre en eller flere kretser. 


I mitt tilfelle har jeg kontakt med seks sangere som utgjør boybandet Camerata Sancti Ioannis ei gruppe som synger gammel kirkemusikk. De karene har jeg plassert i en egen krets som er oppkalt etter navnet på ensemblet. Kretsen har med andre ord også fått navnet Camerata Sancti Ioannis. 


Samtlige av sangerne i Camerata Sancti Ioannis synger også i ConVita, som er ei showgruppe med blanda besetning, altså damer i tillegg til herrer. Jeg har oppretta en krets som heter ConVita (naturligvis) - og samtlige sangere som tilhører kretsen Camerata Sancti Ioannis er også plassert i kretsen ConVita. 


Dette betyr at jeg kan sende ei melding fra G+ via kretsen Camerata Sancti Ioannis som blir levert til samtlige sangere i ensemblet. De av sangerne som allerede bruker G+ vil få meldinga levert til strømmen sin der. De av sangerne som ikke bruker G+ ennå, får samme meldinga, men levert med epost. Tilsvarende er det for ConVita-kretsen. Jeg kan sende melding til alle sangere i ConVita fra G+, og den blir levert, enten de er brukere av G+ eller ikke.


G+ er med andre ord som skapt for musikklærere og dirigenter som arbeider med ulike grupper.


Etterhvert, regner jeg med at samtlige sangere jeg arbeider med kommer til å bruke G+ selv. Og jeg ser store muligheter. Mindre grupper kan gjennomføre korøvelser på nettet ved hjelp av såkalte Hangouts (lyd-og videokonferanser med inntil ti deltakere). Små møter kan gjennomføres med Huddle (gruppemeldinger) fra mobiltelefoner (i skrivende stund venter vi fortsatt på at Apple skal godkjenne en app for iOS. Android-appen er allerede i bruk).


Google+ er forsatt i en betafase, og utviklinga skjer fortløpende. Jeg forventer at det ikke er lenge før jeg kan publisere musikk som MusicXML direkte via G+ slik at sangerne får noter opp på skjermen, enten det er på et nettbrett eller på mobiltelefon. 


Hvis du ikke har fått tilgang til Google+ ennå, kan du sende meg en epost via Google-profilen min, og be meg sende deg en invitasjon. 

Blikk og holdning på scenen

Sopran Anna Netrebko flørter med publikum

Når du kommer inn på scenen, er det du som må etablere kontakt med publikum. Hvis du kommuniserer med publikum fra det øyeblikket de ser deg for første gang, vil de støtte deg gjennom hele konserten. Det enkleste er rett og slett å få øyekontakt med dem. Du kommer med en gave til publikum. Du skal dele musikken din med dem. Du er vel forberedt og du er stolt av det du skal levere. Det kan du vise med blikk og holdning fra første øyeblikk.


Mens du er på scenen er det alltid noen blant publikum som ser på deg. Hele tiden. Hvis du retter på klærne er det noen som ser det. Hvis du rydder i notepermen, blir det lagt merke til. Dersom du ser opp i taket kommer mange i publikum til å følge blikket ditt og lure på hva du ser på. 


Når noen synger solo, se på solisten. Ikke bruk solistpartiene til å rydde i notene dine eller se etter kjente i salen.

Beatlab - skap musikk med venner

Beatlab er ytterligere en Flash-basert webapp for å lage musikk. Den har et veldig enkelt grensesnitt hvor du umulig kan rote deg bort. Det er bare å åpne Beatlab og tegne løs i et rutenett, så er du i gang. Har du arbeida med sequencere eller trommemaskiner veit du hva jeg snakker om. 

Som du ser av skjermbildet er det bare fem ulike tempi å velge mellom, fra "slow" til "omg". Du kan justere volumet på de ulike sporene, men ikke variere dynamikken gjennom et enkelt spor. 

Det er skremmende enkelt. I løpet av få sekunder kan du lage en groove som backing du kan improvisere over.  

Et morsomt trekk ved Beatlab er at Facebook-vennene dine, og forsåvidt alle andre, kan bidra til musikken du lager. Med fargekoder i rutenettet kan du se hvem som legger inn nye musikalske elementer der. Brukere kan også laste opp egne lyder som kan brukes av alle andre. Du kan selvsagt lagre skisser og arbeide videre med dem seinere.

Når du har laget noe du er fornøyd med, kan du laste det ned som MP3. 

Jeg oppfordrer sangere til å leke med Audiotool, Beatlab og andre musikalske sandkasser på nettet. Alle kan lære noe av det, og stadig vekk dukker det opp ideer som også kan brukes i praksis. 

Korbanken - mye å hente

Hvis du jobber med barnekor eller ungdomskor, kjenner du trolig til Korbanken allerede. Men også du som dirigerer voksne kor kan ha glede av det som ligger der. Kort sagt: Alle som dirigerer kor bør sette av en kveld og surfe rundt i Korbanken. 

Korbanken er rett og slett et nettsted med velskrevne artikler, råd og praktiske verktøy. Alt som ligger der er fritt tilgjengelig. Banken har særlig fokus på unge kor. Nettstedet er resultatet av et omfattende prosjekt drevet av Oslo barne- og ungdomskorforbund for noen år siden. 

Hovedkapitlene i Korbanken finner du nedenfor. Jeg har lagt pekere direkte til de ulike kapitlene, så klikk i vei. Det vil du ikke angre på.

• Ung i kor
• Koraktivitet
• Korøvelsen
• Repertoar
• Faglitteratur

Vårt publikum

Sangere snakker ofte om 'vårt publikum'. Da er det snakk om de menneskene som pleier å komme på konsertene til koret. I de fleste tilfeller består vårt publikum av slekt, venner og arbeidskolleger. Ofte sies det at vårt publikum forventer ditt eller datt. For eksempel ønsker vårt publikum at adventskonserten skal holdes den 2. søndag i avdent, at den skal avsluttes med deilig er jorden eller at vi skal synge de kjente og kjære sangene på vårkonserten i mai. Og vi legger ofte opp konsertene våre slik at de skal være tilpassa denne gruppa. Vi vil ikke skuffe vårt publikum.


Kanskje vi av og til bør legge opp konsertene for noen andre enn de som tilhører vårt publikum? Kanskje vi bør lokke til oss andre enn de menneskene vi har et personlig forhold til?

Jeg tror nemlig at vårt publikum kommer på konsertene våre uansett. De som tilhører vårt publikum kommer fordi kona, ektemannen, mora, dattera, broren, naboen eller arbeidskameraten synger i koret. De kommer fordi de liker å se og høre sine nære venner eller slektninger på podiet. De kommer fordi det ligger et stort press på dem. Hvis de skulker og blir hjemme i stedet for å gå på konserten, kan de vente seg sure miner fra den eller de sangerne de står i en eller annen relasjon til. Vi har med andre ord noe nær en garanti for at vårt publikum dukker opp på offentlige framføringer.

Jada, vårt publikum liker de kjente og kjære advent- og julesangene. Det gjør jeg også. Men de trenger ikke å få høre akkurat det samme hver eneste desember. De tåler utfordringer. De vil ha overraskelser. Hvis vi tror noe annet, undervurderer vi dem.


Et kor jeg kjenner hadde tradisjon for å synge konsert i kirka klokka 22:00 den 23. desember. I mange år hadde dette vært en fast dato og tidspunkt. De som kom for å høre konserten var - naturligvis - vårt publikum. Så bestemte styret i koret seg for å endre på dette. De ville produsere en konsert tidligere i adventstida, med et repertoar som til største delen var ukjent for vårt publikum. Mange av sangerne protesterte kraftig. De mente at dersom vi gikk bort fra den tradisjonelle konsertdatoen, ville ikke folk komme på konserten. De var også overbevist om at vårt publikum ville bli skuffa dersom ikke de kjente og kjære sangene sto på programmet. Men til sjuende og sist ble det konsert den 13. desember i stedet for den 23. Og programmet inneholdt middelaldermusikk, nyskrevne arrangementer hvor salmetekster ble satt til uvanlige melodier, improvisert sang og mye annet spennende. Det eneste tradisjonelle stykke korsats som vårt publikum kjente fra før var Michael Praetorius sin Es ist ein Ros entsprungen.


Styret i koret hadde gjort en grundig jobb. De hadde satt inn kreftene på å markedsføre konserten overfor de som ikke tilhørte vårt publikum. De regnet med at vårt publikum ville komme uansett. I stedet la de vekt på å presentere konserten som noe mystisk og spennende. De fokuserte på middelalderkirka hvor konserten skulle være, de skrev forhåndsomtaler til pressen hvor de lovet gammel musikk i ny drakt. Budskapet deres var at publikum kunne vente seg noe uventet. Plakater, annonser og presseoppslag fortalte at dette var noe helt annet enn de kjente og kjære sangene.


Og de traff blink. Kirka ble stappfull av folk. Selvsagt var hele vårt publikum der, men de utgjorde bare en tredjedel av tilhørerne. Resten var mennesker som kom til konserten av andre årsaker enn personlig relasjon til sangerne. Vårt publikum var storfornøyd med det de hørte, og sangerne fikk skryt av sine nære og kjære. Vårt publikum lot seg rett og slett begeistre av å få høre annen musikk enn det de var vant til. De gledet seg over å få servert noen overraskelser. Det fortjener vårt publikum å få.

Ta bilder på konserter

Guildford Chamber Choir

Bilder av kor kan ofte være grusomt kjedelige. I mange tilfeller er de tatt umiddelbart etter en konsert, med sangerne oppstilt i rekker, enten inne i konsertlokalet eller ute i friluft. Slik sett minner de om bilder av idrettslag. 

Jeg kan finne noen positive trekk ved slike bilder. For eksempel kan jeg telle hvor mange som finnes i koret, og jeg kan se ansiktene til alle sangerne. 

I ni av ti tilfeller er det en eller flere sangere som ikke er til stede når bildet blir tatt. Du kan også være rimelig sikker på at det ikke går lang tid før en eller annen sanger slutter i koret eller det begynner en ny. Hvis målet er å ha et bilde som viser samtlige sangere, har slike bilder derfor kort levetid. 

Når du leser en artikkel om fotball, er den neppe illustrert av et oppstilt lagbilde. I stedet finner du bilder av folk som faktisk spiller fotball. Jeg synes det bør være slik med artikler om musikk også. 

Varia Vocalis. Foto: Kristian Gravvold

Noen av korene jeg dirigerer har rett og slett bedt fotografer å ta bilder under konsertene deres. Har dere råd, kan dere selvsagt leie inn en yrkesfotograf. Men uansett om det er profesjonelle eller amatører som fotograferer, vil dere ende opp med bilder av mennesker som synger. Her ser du eksempler fra to konserter.


På bildet av Varia Vocalis ser du bare et fåtall sangere. De fleste sangerne i koret er ikke med på bildet. Men bildet viser aktiviteten. Du ser ansikter og blikk, og det er ikke tvil om hva damene gjør; de synger. Det skal ikke mer til enn et par intense ansikter for å uttrykke stemningen i Varia Vocalis.


Et argument for å ta bilder på konserter er at sangerne er kledd festlig, de har gjerne pynta seg litt mer enn vanlig, og det er er mindre rot i bakgrunnen enn i de fleste øvingslokaler. Dersom dere har konserter hvor dere smører til med litt lys eller scenografi, kan dere få flotte bilder. 

ConVita. Foto: Olaf Lingjærde

På bildet av ConVita vises hele koret. Til konserten hadde koret fått hjelp av frisører og smikører, så sangerne kjente seg skikkelig fjonge. I tillegg gjorde lyset sitt til at det ser ekstra flott ut. 


Fotografene tok i overkant av hundre bilder på hver av de to konsertene. Korene har fått mye for pengene, og kan bruke bildene i markedsføringa si framover.

Follow my blog with Bloglovin

ChoralWiki - mer enn gratis noter

I 1998 ble Choral Public Domain Library (CPDL) etablert av Rafael Ornes. Han begynte å legge ut sine egne noteutgaver av gammel musikk, men snart kom det mange andre dugnadsarbeidere til, og arkivet vokste raskt. I 2005 blei ChoralWiki rammeverk for notesamlinga. Nå er det ca 800 enkeltpersoner fra hele verden som har bidratt med noter, artikler, oversettelser etc. til ChoralWiki.

De fleste brukere av ChoralWiki er på jakt etter gratis noter til koret sitt. Og du finner nærmere 13.000 ulike noter for fri nedlasting på ChoralWiki. Men det er også annen mye annet spennende som ligger der. Det er egne sider for hver komponist, med liste over hvilke av verkene deres som er tilgjengelig på wikien. 


Jeg bruker ofte ChoralWiki for å finne oversettelser av tekster. Det ligger også ofte litt grunnleggende informasjon om bruk av teksten. For tida innstuderer jeg en kjerubhymne med et blandakor. Det er en tekst fra en ortodoks liturgi, og språket er gammelslavisk (kirkeslavisk). På ChoralWiki ligger det oversettelser til engelsk, nederlandsk, fransk og gresk. 


Hvert eneste år dirigerer jeg en del adventskonserter, og selv om programmene ofte består av velkjent repertoar, liker jeg å gi publikum (og ikke minst sangerne) noe nytt og ukjent. På ChoralWiki blir musikken kategorisert, så jeg kan raskt få en oversikt over hvilken musikk som passer i adventstida, og derved få ideer til programmene. 


ChoralWiki bygger på frivillig arbeid. Jeg har selv bidratt med en del noter til arkivet, og var i en periode moderator for CPDL Forums, som er diskusjonsfora for brukere av ChoralWiki. Hvis du har litt tid til overs, kan du kanskje legge noen timer i å hjelpe til. 

Singback for kor

Jeg var lenge motstander av å bruke singback (innspilt akkompagnement) i kor. Jeg syntes at singback i de fleste tilfeller låt skikkelig cheezy, og ville heller bruke et enkelt akkompagnement fra gitar, trekkspill eller piano. Når jeg hørte kor synge pop eller gospel med singback, var det som regel metriske MIDI-komp med råtten lyd.

Men det har forandret seg. De siste årene har jeg brukt singback til stadighet.

Det er flere årsaker til at jeg har konvertert. For det første har kvaliteten på kommersielle singback blitt mye bedre enn de var for noen år siden. Kvaliteten varierer, men mye av det du får kjøpt låter som ei kule. 

En annen årsak er at kor i 2011 gjør andre former for framføringer enn det jeg var vant med for fem år siden. Nå er det vanlig å gjøre korte, kompakte framføringer som varer i maksimalt ti minutter, flash mober, små sangoppdrag på konferanser og julebord og så videre. I mange tilfeller er det ikke et stemt piano på stedet, eller det vil ta uforholdsmessig lang tid å rigge til musikere. Alternativene blir da enten å framføre musikk a cappella eller å bruke singback.

Den viktigste årsaken er nok at det er så enkelt og billig å bruke singback. Et lite PA-anlegg, ja selv en kraftig boomblaster er alt som trengs. Mange steder finnes det egne PA-anlegg som allerede står tilgjengelig, og alt jeg trenger å ha med meg er avspillingsutstyr som kan kobles til anlegget. 

Når jeg kjøper singback på CD, legger jeg det på en MP3-spiller. Vips kan jeg bære akkompagnementet med meg i lomma, og koble det til der det skal framføres musikk.

Jeg bruker ofte singback til barokkmusikk og popmusikk. Men det er også morsomt å bruke ei singback til romantisk musikk. Det kan være skikkelig gøy å framføre et operakor med orkesterakkompagnement, selv om akkompagnementet er spilt inn på forhånd.

Du kan lage dine egne singback, eller kjøpe ferdig innspilt musikk. I tillegg til de skreddersydde CDene som selges av musikkforlag, går det ofte an å bruke karaoke-singback som du kan handle i nettbutikker. Sjekk i så fall at det ikke ligger bakgrunnsvokal på singbacket.