Polegnala e Todora

Du kjenner kanskje den bulgarske sangen Polegnala e Todora (Nattergalen og Todora). Et arrangement som Filip Kutev laget av denne sangen på 1950-tallet er blant mine favoritter blant alt som er skrevet for damekor. Det var en av sangene på albumet Le Mystère des Voix Bulgares som gjorde bulgarske folkemusikkarrangementer for damestemmer kjent over hele verden. Jeg hørte den første gang på en konsert  med et bulgarsk damekor som var på turne i Norge, og jeg datt nesten av stolen av den enkle men magiske sangen med korte og lange taktdeler.

For et halvt år siden begynte det en ny sanger i damekoret jeg dirigerer. Hun er fra Bulgaria, men har bodd i Norge noen år. En av de første innskytelsene mine da hun begynte, var at nå skulle vi jammen sette Polegnala e Todora på repertoaret. 

Her hadde virkelig jeg, og de norske damene som synger i koret, fått det servert på sølvfat. Med en bulgarsk sanger blant oss, kunne vi få hjelp til uttale og rytmikk. Med hjelp fra henne kunne vi få mye bedre tekstuttale enn om jeg skulle instruere på egenhånd. 

Polegnala e Todora går i en 11/16-takt (2+2+3+4), og kan være utfordrende å lære seg for den som ikke er vokst opp med skeive rytmer. Det kan være vanskelig nok for oss som er yrkesmusikere. Og for norske amatørsangere kan det føre til banning, snubling og brukne negler. Men nå hadde vi fått med oss ei dame som hoppet strikk i 11/16 som jentunge. Hurra! Så heldige vi var.

Sist uke begynte vi å innstudere Polegnala e Todora. Som ventet, var det ikke bare enkelt for de norske sangerne å ta inn rytmen. Det kommer nok til å ta litt tid før de får den inn i ryggmargen. Men den bulgarske dama tok med seg sangerkolleger i ringdans for å hjelpe dem til å kjenne hvor lange de ulike taktdelene er, så vi er på god vei allerede. Jeg ble oppriktig rørt over å høre damenes første forsøk: "Polegnala e Todora, moma Todoro,  Todoro..." Om ikke lenge kommer vi til å kunne dele denne fantastiske sangen med et konsertpublikum. 

I dag oppdaget jeg at den bulgarske sangeren hadde skrevet på Facebook om hvordan hun opplevde å synge Polegnala e Todora sammen med norske sanger-venninner. "Jeg er stolt av å være bulgarsk", skrev hun, og forteller at hun var nesten på gråten da hun hørte de første ordene sunget på bulgarsk. 

Da jeg foreslo å sette denne sangen på repertoaret, var det fordi det er en av de flotteste arrangementer som finnes for damekor. Da tenkte jeg ikke på at det kan bety mye for et enkelt menneske å være med på å dele sin kulturhistorie og sitt språk med andre. Men jeg kjenner meg igjen i det hun skrev på Facebook. Da jeg begynte på skolen var jeg innvandrer i et annet land (Zambia) hvor ingen av de andre elevene i klassen min hadde noe forhold til norsk kultur. Men så, en skoledag, ba læreren oss alle å tegne det norske flagget. Og det var en spesiell opplevelse. Plutselig ble oppmerksomheten rettet mot meg, den eneste eleven i klassen som visste hvordan det norske flagget ser ut. Jeg hjalp klassekameratene mine å tegne og viste dem hvor det skulle være rødt, hvitt og blått. Hadde jeg hatt tilgang til Facebook den gangen (og hadde jeg kunnet skrive), ville jeg kanskje ha skrevet "Jeg er stolt av å være norsk".