Google+ - effektivt verktøy for dirigenter

De siste to ukene har det vært mye snakk om Google+, et nytt rammeverk for å kommunisere på Internett. Mange artikler sammenligner Google+ med Facebook eller Twitter, som du sikkert kjenner til fra før. På overflaten ligner Google+ mye på Facebook og Twitter. Det er en strøm av meldinger på skjermen din, du ser bilder av de menneskene som poster informasjonen og så videre. Men Google+ er noe ganske annet, og for oss som arbeider med ulike musikkensembler er det ei rikholdig verktøykasse. For G+ er ikke et enkelt sosialt nettverk, det er snarere et økosystem hvor du kan håndtere flere forskjellige nettverk. Og nettopp det er slik hverdagen fortoner seg for dirigenter som har mer enn ett ensemble som hun eller han jobber for.'


Med G+ organiserer du enkeltmennesker i grupper. Disse gruppene kalles kretser og noen gang vises de på skjermen som ringer av personer. Et menneske kan tilhøre en eller flere kretser. 


I mitt tilfelle har jeg kontakt med seks sangere som utgjør boybandet Camerata Sancti Ioannis ei gruppe som synger gammel kirkemusikk. De karene har jeg plassert i en egen krets som er oppkalt etter navnet på ensemblet. Kretsen har med andre ord også fått navnet Camerata Sancti Ioannis. 


Samtlige av sangerne i Camerata Sancti Ioannis synger også i ConVita, som er ei showgruppe med blanda besetning, altså damer i tillegg til herrer. Jeg har oppretta en krets som heter ConVita (naturligvis) - og samtlige sangere som tilhører kretsen Camerata Sancti Ioannis er også plassert i kretsen ConVita. 


Dette betyr at jeg kan sende ei melding fra G+ via kretsen Camerata Sancti Ioannis som blir levert til samtlige sangere i ensemblet. De av sangerne som allerede bruker G+ vil få meldinga levert til strømmen sin der. De av sangerne som ikke bruker G+ ennå, får samme meldinga, men levert med epost. Tilsvarende er det for ConVita-kretsen. Jeg kan sende melding til alle sangere i ConVita fra G+, og den blir levert, enten de er brukere av G+ eller ikke.


G+ er med andre ord som skapt for musikklærere og dirigenter som arbeider med ulike grupper.


Etterhvert, regner jeg med at samtlige sangere jeg arbeider med kommer til å bruke G+ selv. Og jeg ser store muligheter. Mindre grupper kan gjennomføre korøvelser på nettet ved hjelp av såkalte Hangouts (lyd-og videokonferanser med inntil ti deltakere). Små møter kan gjennomføres med Huddle (gruppemeldinger) fra mobiltelefoner (i skrivende stund venter vi fortsatt på at Apple skal godkjenne en app for iOS. Android-appen er allerede i bruk).


Google+ er forsatt i en betafase, og utviklinga skjer fortløpende. Jeg forventer at det ikke er lenge før jeg kan publisere musikk som MusicXML direkte via G+ slik at sangerne får noter opp på skjermen, enten det er på et nettbrett eller på mobiltelefon. 


Hvis du ikke har fått tilgang til Google+ ennå, kan du sende meg en epost via Google-profilen min, og be meg sende deg en invitasjon. 

Blikk og holdning på scenen

Sopran Anna Netrebko flørter med publikum

Når du kommer inn på scenen, er det du som må etablere kontakt med publikum. Hvis du kommuniserer med publikum fra det øyeblikket de ser deg for første gang, vil de støtte deg gjennom hele konserten. Det enkleste er rett og slett å få øyekontakt med dem. Du kommer med en gave til publikum. Du skal dele musikken din med dem. Du er vel forberedt og du er stolt av det du skal levere. Det kan du vise med blikk og holdning fra første øyeblikk.


Mens du er på scenen er det alltid noen blant publikum som ser på deg. Hele tiden. Hvis du retter på klærne er det noen som ser det. Hvis du rydder i notepermen, blir det lagt merke til. Dersom du ser opp i taket kommer mange i publikum til å følge blikket ditt og lure på hva du ser på. 


Når noen synger solo, se på solisten. Ikke bruk solistpartiene til å rydde i notene dine eller se etter kjente i salen.

Beatlab - skap musikk med venner

Beatlab er ytterligere en Flash-basert webapp for å lage musikk. Den har et veldig enkelt grensesnitt hvor du umulig kan rote deg bort. Det er bare å åpne Beatlab og tegne løs i et rutenett, så er du i gang. Har du arbeida med sequencere eller trommemaskiner veit du hva jeg snakker om. 

Som du ser av skjermbildet er det bare fem ulike tempi å velge mellom, fra "slow" til "omg". Du kan justere volumet på de ulike sporene, men ikke variere dynamikken gjennom et enkelt spor. 

Det er skremmende enkelt. I løpet av få sekunder kan du lage en groove som backing du kan improvisere over.  

Et morsomt trekk ved Beatlab er at Facebook-vennene dine, og forsåvidt alle andre, kan bidra til musikken du lager. Med fargekoder i rutenettet kan du se hvem som legger inn nye musikalske elementer der. Brukere kan også laste opp egne lyder som kan brukes av alle andre. Du kan selvsagt lagre skisser og arbeide videre med dem seinere.

Når du har laget noe du er fornøyd med, kan du laste det ned som MP3. 

Jeg oppfordrer sangere til å leke med Audiotool, Beatlab og andre musikalske sandkasser på nettet. Alle kan lære noe av det, og stadig vekk dukker det opp ideer som også kan brukes i praksis. 

Korbanken - mye å hente

Hvis du jobber med barnekor eller ungdomskor, kjenner du trolig til Korbanken allerede. Men også du som dirigerer voksne kor kan ha glede av det som ligger der. Kort sagt: Alle som dirigerer kor bør sette av en kveld og surfe rundt i Korbanken. 

Korbanken er rett og slett et nettsted med velskrevne artikler, råd og praktiske verktøy. Alt som ligger der er fritt tilgjengelig. Banken har særlig fokus på unge kor. Nettstedet er resultatet av et omfattende prosjekt drevet av Oslo barne- og ungdomskorforbund for noen år siden. 

Hovedkapitlene i Korbanken finner du nedenfor. Jeg har lagt pekere direkte til de ulike kapitlene, så klikk i vei. Det vil du ikke angre på.

• Ung i kor
• Koraktivitet
• Korøvelsen
• Repertoar
• Faglitteratur

Vårt publikum

Sangere snakker ofte om 'vårt publikum'. Da er det snakk om de menneskene som pleier å komme på konsertene til koret. I de fleste tilfeller består vårt publikum av slekt, venner og arbeidskolleger. Ofte sies det at vårt publikum forventer ditt eller datt. For eksempel ønsker vårt publikum at adventskonserten skal holdes den 2. søndag i avdent, at den skal avsluttes med deilig er jorden eller at vi skal synge de kjente og kjære sangene på vårkonserten i mai. Og vi legger ofte opp konsertene våre slik at de skal være tilpassa denne gruppa. Vi vil ikke skuffe vårt publikum.


Kanskje vi av og til bør legge opp konsertene for noen andre enn de som tilhører vårt publikum? Kanskje vi bør lokke til oss andre enn de menneskene vi har et personlig forhold til?

Jeg tror nemlig at vårt publikum kommer på konsertene våre uansett. De som tilhører vårt publikum kommer fordi kona, ektemannen, mora, dattera, broren, naboen eller arbeidskameraten synger i koret. De kommer fordi de liker å se og høre sine nære venner eller slektninger på podiet. De kommer fordi det ligger et stort press på dem. Hvis de skulker og blir hjemme i stedet for å gå på konserten, kan de vente seg sure miner fra den eller de sangerne de står i en eller annen relasjon til. Vi har med andre ord noe nær en garanti for at vårt publikum dukker opp på offentlige framføringer.

Jada, vårt publikum liker de kjente og kjære advent- og julesangene. Det gjør jeg også. Men de trenger ikke å få høre akkurat det samme hver eneste desember. De tåler utfordringer. De vil ha overraskelser. Hvis vi tror noe annet, undervurderer vi dem.


Et kor jeg kjenner hadde tradisjon for å synge konsert i kirka klokka 22:00 den 23. desember. I mange år hadde dette vært en fast dato og tidspunkt. De som kom for å høre konserten var - naturligvis - vårt publikum. Så bestemte styret i koret seg for å endre på dette. De ville produsere en konsert tidligere i adventstida, med et repertoar som til største delen var ukjent for vårt publikum. Mange av sangerne protesterte kraftig. De mente at dersom vi gikk bort fra den tradisjonelle konsertdatoen, ville ikke folk komme på konserten. De var også overbevist om at vårt publikum ville bli skuffa dersom ikke de kjente og kjære sangene sto på programmet. Men til sjuende og sist ble det konsert den 13. desember i stedet for den 23. Og programmet inneholdt middelaldermusikk, nyskrevne arrangementer hvor salmetekster ble satt til uvanlige melodier, improvisert sang og mye annet spennende. Det eneste tradisjonelle stykke korsats som vårt publikum kjente fra før var Michael Praetorius sin Es ist ein Ros entsprungen.


Styret i koret hadde gjort en grundig jobb. De hadde satt inn kreftene på å markedsføre konserten overfor de som ikke tilhørte vårt publikum. De regnet med at vårt publikum ville komme uansett. I stedet la de vekt på å presentere konserten som noe mystisk og spennende. De fokuserte på middelalderkirka hvor konserten skulle være, de skrev forhåndsomtaler til pressen hvor de lovet gammel musikk i ny drakt. Budskapet deres var at publikum kunne vente seg noe uventet. Plakater, annonser og presseoppslag fortalte at dette var noe helt annet enn de kjente og kjære sangene.


Og de traff blink. Kirka ble stappfull av folk. Selvsagt var hele vårt publikum der, men de utgjorde bare en tredjedel av tilhørerne. Resten var mennesker som kom til konserten av andre årsaker enn personlig relasjon til sangerne. Vårt publikum var storfornøyd med det de hørte, og sangerne fikk skryt av sine nære og kjære. Vårt publikum lot seg rett og slett begeistre av å få høre annen musikk enn det de var vant til. De gledet seg over å få servert noen overraskelser. Det fortjener vårt publikum å få.

Ta bilder på konserter

Guildford Chamber Choir

Bilder av kor kan ofte være grusomt kjedelige. I mange tilfeller er de tatt umiddelbart etter en konsert, med sangerne oppstilt i rekker, enten inne i konsertlokalet eller ute i friluft. Slik sett minner de om bilder av idrettslag. 

Jeg kan finne noen positive trekk ved slike bilder. For eksempel kan jeg telle hvor mange som finnes i koret, og jeg kan se ansiktene til alle sangerne. 

I ni av ti tilfeller er det en eller flere sangere som ikke er til stede når bildet blir tatt. Du kan også være rimelig sikker på at det ikke går lang tid før en eller annen sanger slutter i koret eller det begynner en ny. Hvis målet er å ha et bilde som viser samtlige sangere, har slike bilder derfor kort levetid. 

Når du leser en artikkel om fotball, er den neppe illustrert av et oppstilt lagbilde. I stedet finner du bilder av folk som faktisk spiller fotball. Jeg synes det bør være slik med artikler om musikk også. 

Varia Vocalis. Foto: Kristian Gravvold

Noen av korene jeg dirigerer har rett og slett bedt fotografer å ta bilder under konsertene deres. Har dere råd, kan dere selvsagt leie inn en yrkesfotograf. Men uansett om det er profesjonelle eller amatører som fotograferer, vil dere ende opp med bilder av mennesker som synger. Her ser du eksempler fra to konserter.


På bildet av Varia Vocalis ser du bare et fåtall sangere. De fleste sangerne i koret er ikke med på bildet. Men bildet viser aktiviteten. Du ser ansikter og blikk, og det er ikke tvil om hva damene gjør; de synger. Det skal ikke mer til enn et par intense ansikter for å uttrykke stemningen i Varia Vocalis.


Et argument for å ta bilder på konserter er at sangerne er kledd festlig, de har gjerne pynta seg litt mer enn vanlig, og det er er mindre rot i bakgrunnen enn i de fleste øvingslokaler. Dersom dere har konserter hvor dere smører til med litt lys eller scenografi, kan dere få flotte bilder. 

ConVita. Foto: Olaf Lingjærde

På bildet av ConVita vises hele koret. Til konserten hadde koret fått hjelp av frisører og smikører, så sangerne kjente seg skikkelig fjonge. I tillegg gjorde lyset sitt til at det ser ekstra flott ut. 


Fotografene tok i overkant av hundre bilder på hver av de to konsertene. Korene har fått mye for pengene, og kan bruke bildene i markedsføringa si framover.

Follow my blog with Bloglovin

ChoralWiki - mer enn gratis noter

I 1998 ble Choral Public Domain Library (CPDL) etablert av Rafael Ornes. Han begynte å legge ut sine egne noteutgaver av gammel musikk, men snart kom det mange andre dugnadsarbeidere til, og arkivet vokste raskt. I 2005 blei ChoralWiki rammeverk for notesamlinga. Nå er det ca 800 enkeltpersoner fra hele verden som har bidratt med noter, artikler, oversettelser etc. til ChoralWiki.

De fleste brukere av ChoralWiki er på jakt etter gratis noter til koret sitt. Og du finner nærmere 13.000 ulike noter for fri nedlasting på ChoralWiki. Men det er også annen mye annet spennende som ligger der. Det er egne sider for hver komponist, med liste over hvilke av verkene deres som er tilgjengelig på wikien. 


Jeg bruker ofte ChoralWiki for å finne oversettelser av tekster. Det ligger også ofte litt grunnleggende informasjon om bruk av teksten. For tida innstuderer jeg en kjerubhymne med et blandakor. Det er en tekst fra en ortodoks liturgi, og språket er gammelslavisk (kirkeslavisk). På ChoralWiki ligger det oversettelser til engelsk, nederlandsk, fransk og gresk. 


Hvert eneste år dirigerer jeg en del adventskonserter, og selv om programmene ofte består av velkjent repertoar, liker jeg å gi publikum (og ikke minst sangerne) noe nytt og ukjent. På ChoralWiki blir musikken kategorisert, så jeg kan raskt få en oversikt over hvilken musikk som passer i adventstida, og derved få ideer til programmene. 


ChoralWiki bygger på frivillig arbeid. Jeg har selv bidratt med en del noter til arkivet, og var i en periode moderator for CPDL Forums, som er diskusjonsfora for brukere av ChoralWiki. Hvis du har litt tid til overs, kan du kanskje legge noen timer i å hjelpe til.