Klassisk musikk frigjøres

Onsdag 28. juni 2017 nådde Kickstarter-kampanjen til prosjektet OpenScore målet sitt. Det betyr at noter til klassisk musikk nå blir tilgjengelig på en helt ny måte. 

OpenScore er et prosjekt som ønsker å digitalisere og frigjøre noter som er “i det fri” (public domain), inkludert de viktige klassiske verkene.

OpenScore utnytter internett-samfunnet til å ta skannede kopier av musikalske poeng og omdanne dem til interaktive, digitale noter. MuseScore, verdens mest populære notasjonsprogram, og IMSLP, verdens største nettarkiv med publiseringsarkiv, gjør dette mulig. Skannede noter ligger allerede på IMSLP og frivillige brukere transkriberer dem i MuseScore. Deretter gjennomføres korrektur, og musikken gjøres offentlig tilgjengelig for alle som vil.

Målet er å omdanne historiens viktigste musikkverk fra papirtrykk til interaktive digitale noter som du kan lytte til, redigere og dele med alle du vil. OpenScore-musikkutgavene gjøres fritt tilgjengelige for hele verden. De digitale notene kan også brukes til forskning, og de kan enkelt konverteres til punktskriftnotasjon for blinde sangere og musikere. OpenScore-utgaver publiseres ved hjelp av Creative Commons Zero, slik at det gir ubegrenset rett til kopiering og tilpasning.

Korsangere får gratis tilgang til noter til klassiske verk. Men de får også anledning til å bruke notene i apper som MuseScore Songbook, de får mulighet til å tilpasse notebildet dersom de har dårlig syn, og gjøre mye annet med de datafilene som erstatter papirnotene.

Selv om digitaliseringen gjøres på dugnad, krever det noen ressurser til å drifte prosjektet. Derfor ble det gjennomført en Kickstarter-kampanje for å samle inn penger fra musikkelskere. 45.000 Euro var det som skulle til for å frigjøre de Og onsdag 28. juni nådde altså kampanjen målet sitt. 

Hvis du er vant til å skrive noter i MuseScore og er villig til å bidra med noen dugnadstimer, kan du melde fra ved å fylle ut dette skjemaet. Jeg deltok i et prøveprosjekt for å digitalisere et større verk, og brukte et par timer på å transkribere noen sider fra et partitur. Samtidig var det mange andre rundt om i verden som transkriberte andre sider av partituret, så selv om hver av oss bare brukte et par timer på oppgaven, gikk det ikke mange dager før hele verket (Fauré: Requiem i d-moll, opus 48) var ferdig transkribert. 

Musikk som er ferdig transkribert blir lagt ut til fri bruk her:  https://musescore.com/openscore/sheetmusic

Mastering MuseScore

Det er mange år siden jeg begynte å bruke det frie notasjonsprogrammet MuseScore til å skrive noter. Da jeg lastet det ned første gang, var det fortsatt en betautgave, og siden har jeg fulgt utviklingen gjennom mange generasjoner.

Jeg regnet meg som en over-gjennomsnittet-bruker av programmet, og bruker det så og si hver dag til å notere musikk, så da jeg fikk boka Mastering MuseScore i hendene, trodde jeg ikke jeg skulle lære så mye mer enn det jeg kunne fra før.

Jeg tok skammelig feil. Etter noen dager med denne boka, har jeg lært mye nytt. Og hvis du noterer musikk i MuseScore, anbefaler jeg den på det varmeste - av mer enn en årsak.

Det er Marc Sabatella som har ført pennen, i samarbeid med utviklergruppen for MuseScore. Sabatella er musikklærer, komponist og pianist, og han skriver kompakt, men grundig.

Mastering MuseScore er både en oppslagsbok og en lærebok. Hvis du nettopp har begynt å bruke MuseScore vil den kunne hjelpe deg å komme i gang med notasjonen og gjøre deg kjent med mulighetene i programmet. Dersom du har brukt MuseScore en tid, fungerer boka som et oppslagsverk når du står fast, eller vil forbedre notasjonen din. Imidlertid vil også mange erfarne brukere av MuseScore, meg selv inkludert, ha nytte av å lese kapitlene om elementær notasjon.

Mastering MuseScore foreligger ikke på norsk eller noe annet skandinavisk språk. Alle referansene i min bok er til den engelskspråklige utgaven av programvaren. Det er ikke noe stort problem, så lenge du har grunnleggende kunnskaper i musikkteori, vil du sjelden støte på vansker med å forstå teksten, og siden boka er gjennomillustrert og har referanser til tastatursnarveier hele tiden, blir det desto enklere.

Etter en innledning om MuseScore-programmet og om selve boka, følger kapitler som er samlet i fem bolker;

• Note Entry and Editing
• Other Score Elements
• Staves and Layout
• Working with MuseScore

Innenfor hver av disse bolkene er kapitler som detaljert tar for seg funksjonene og mulighetene i programmet. Bolken som heter Staves and Layout har disse hovedkapitlene;

• Staves and Instruments
• Transposition
• Percussion
• Tablature
• Alternative Notation
• Other Editing Tools
• Parts
• Page Layout

Og innenfor hovedkapitlet Alternative Notation, finner du så blant annet et underkapittel om notasjon av tidlig musikk - generalbassnotasjon og så videre.

Den siste bolken i boka; Working with MuseScore, har så langt vært en gullgruve for min del. Her er det stappfullt av tips om hvordan du kan effektivisere bruken av MuseScore. Denne bolken alene ville være verdt prisen av boka. 

I skrivende stund koster boka 317 kroner (inkludert frakt) fra adlibris. http://www.adlibris.com/no/bok/mastering-musescore-make-beautiful-sheet-music-with-musescore-2-9781508621683

Jeg skrev innledningsvis at det er flere årsaker til at jeg anbefaler deg å kjøpe Mastering MuseScore. Ved å kjøpe boka, støtter du også den videre utviklingen av MuseScore. Dette er nemlig en måte å gi et økonomisk bidrag til MuseScore BVBA. 

Tilpasset notasjon

Det er stadig flere sangere, dirigenter og kor som bruker MuseScore-verktøyene. I korene jeg arbeider med er det også slik. Derfor har jeg vent meg til å notere musikken slik at det er lett for sangerne å bruke mobile applikasjoner til å øve stemmene sine.

Drink To Me Only With Thine Eyes - SATB by sangerforum


I praksis betyr det å notere hver enkelt stemme i en separat stav, slik som denne utgaven av Drink to me only...

Derved kan sangerne åpne partituret i den mobile applikasjonen sin, justere balansen mellom alle stemmen, og vise bare sin egen stemme dersom de foretrekker det. Hadde musikken vært notert på to staver i stedet for fire, ville ikke det vært mulig.

Skriv musikk hvorsomhelst

Jeg har i flere år brukt frivareprogrammet MuseScore for å skrive musikk. Det er kompakt og kan installeres på både Windows, Mac og Linux-maskiner. Jeg har en knøttliten bærbar pc som jeg kan ta med meg på reiser, slik at jeg kan sitte på flyplasser og skrive musikk. Imidlertid hender det at jeg ikke har tilgang til min egen datamaskin. Heldigvis finnes det løsninger på det meste.

MuseScore finnes i en portabel versjon - altså et program du kan legge på en minnepinne og ta med deg i lomma. Kan du få lånt en datamaskin der du befinner deg er det bare å plugge inn minnepinnen og kjøre programmet som vanlig. Du kan laste ned den portable versjonen fra https://musescore.org/en/download Eneste skår i gleden er at den bare finnes i Windows-versjon.

Får du ikke lånt deg en datamaskin hvor du kan kjøre det portable programmet ditt, finnes det ytterligere en mulighet. rollApp er et nettsted som lar deg kjøre MuseScore (og mange andre programmer) direkte i nettleseren. Basis-kontoen hos rollApp (som er gratis) har riktignok noen begrensninger. Det går ikke an å lagre dokumenter i nettskyene dine. Løsningen på det problemet er å laste opp det du skriver til musescore.com (MuseScore sitt eget nettsted hvor du kan lagre musikk).
En annen ulempe med rollApp er at det ikke støttes avspilling av lyd. Men igjen - så snart du har lagret det på musescore.com, kan du høre det du har skrevet.
Siden rollApp lar deg kjøre MuseScore direkte i en nettleser, betyr det også at det lar seg gjøre å notere musikk på en Chromebook, et nettbrett (helst med BlueTooth-tastatur) eller liknende.

Flat - online notasjon

Det er etterhvert en del å velge mellom av webapplikasjoner for notasjon. En av de jeg har mest tro på er Flat https://flat.io/ som har fått en del nye funksjoner i løpet av den siste tiden.

Flat lar deg samarbeide med andre om å skrive noter på nettet. Applikasjonen er godt tilpasset Google, så hvis du allerede har en gmail-konto, kan du lagre noter i Google disk, samarbeide med andre i dokumentet.

Å skrive noter i Flat er som i de fleste notasjonsprogrammer. Du kan bruke tastatursnarveier for å velge noteverdier og tonehøyder. Når du har vent deg til tastatursnarveiene, går det rimelig kjapt å skrive noter. 

Siden Flat er en webapplikasjon, krever den ikke noe spesielt operativsystem. Du kan notere musikk på en ChromeBook, på nettbrett og mobiltelefoner.

Flat lar deg eksportere musikken i ulike formater: pdf, MIDI, MP3, wav og MusicXML. Foreløpig er det imidlertid ikke mulig å importere data til Flat.  Du kan også importere MIDI og XML (men det er begrenset hva som blir med av formattering foreløpig).

Jeg skrev ned noen takter av en koralsats for å teste ut de nye funksjonene i Flat. Klikk på pekeren under så åpner eksempelet seg i nettleseren din.

https://flat.io/score/55ed6ae9e0c233620d79eae0-abide-with-me-eksempel

Det mangler mye før Flat kan bli et førstevalg for å skrive noter. Men av alle de online-notasjonsløsningene jeg har testet, er dette den jeg har mest sans for. Så jeg er spent på hvordan Flat utvikles videre.

Scenedesign til inspirasjon

Å formidle musikken til et publikum kan selvsagt gjøres med en ribbevegg eller altertavle som bakgrunn, men publikums opplevelse kan bli sterkere hvis vi framfører musikken i omgivelser som understreker en stemning, Det trenger ikke koste mye å lage dekorasjoner som ser flotte ut.

Nettstedet Church Stage Design Ideas (www.churchstagedesignideas.com) er, som navnet tilsier, fullt av ideer til innredning av scenen i kirker. De fleste av dem har detaljert beskrivelse av hvordan dekorasjonene bygges. I mange tilfeller beskrives de også i videoer.

Mange av konsertlokalene vi bruker minner om moderne kirkebygg, og jeg har fått mange gode ideer fra nettstedet. 

Notasjons-app for Windows

Staffpad er en ny notasjons-applikasjon for Windows. Staffpad gjenkjenner håndskrift og gir derved Windows-brukere tilsvarende notasjon som NotateMe gjør på iOS og Android.

Staffpad koster 70 USD, og det er ingen gratis demoversjon foreløpig.  Jeg har ikke testet den, men det ligger en del videoer ute på YouTube hvor du kan se mer. 

Carus music-app er tilgjengelig på iOS og Android

Endelig er kor-appen til Carus tilgjengelig både for iOS og Android. Apple-brukere har hatt den tilgjengelig siden midten av april, mens vi som sverger til Android, måtte vente fram til nå.

Appen gir deg anledning til å kjøpe utvalgte korverker fra Carus og installere notene på nettbrett eller mobiltelefon. Sammen med notene får du også en innspilling av musikken, og en del hjelp til å innstudere stemmen din.

Jeg installerte applikasjonen på et 9 tommers nettbrett (Nexus 9), deretter lastet jeg ned Bach-motetten 'Singet dem Herrn ein neues Lied' med "tenor-data". Innspillingen av motetten er med Kammerchor Stuttgart, dirigert av Frieder Bernius.

Når jeg åpner motetten, vises notene på skjermen i høy kvalitet. Carus Musikverlag sine utgaver er i regelen svært gode etter min mening. Ni tommer er nok imidlertid minimum av skjermflate som trengs for at jeg skal kunne lese notene enkelt. Jeg testet også ut en sjutommer (Nexus 7), og det ble i minste laget for min del.

Slik ser notene ut på nettbrettet mitt

Deretter kan jeg spille av musikken (med full besetning) mens notene vises på skjermen. Jeg kan også få en farget guide som flytter seg gjennom notebildet. Hvis jeg trykker "slow" spilles musikken av i lavere tempo, og dersom jeg trykker "coach" blir tenorstemmen framhevet med pianolyd slik at den trer fram fra de andre stemmene. Singet dem Herrn... er for dobbeltkor, og jeg kan velge hvilken av tenorstemmene jeg ønsker hjelp til.

Siden hvert verk inneholder både noter og lyd, blir det ganske store mengder data. Singet dem Herrn utgjør 152 MB, mens Händels Messiah (som er et av de andre verkene som allerede er tilgjengelig) er på hele 709 MB. Det går altså med en del lagringsplass på enheten.

Appen i seg selv er gratis å installere, og foreløpig kan du laste ned Singet dem Herrn ein neues Lied kostnadsfritt. Men Carus har selvsagt tenkt å tjene penger på den.

Vil du ha Vivaldis Gloria (hvor musikken blir dirigert av Tõnu Kaljuste), koster den i underkant av 60 kroner (372 MB), og Händels Messiah (Frieder Bernius), koster ca. 110 kroner. Flere verker blir tilgjengelig i dagene framover, du kan sjekke http://www.carus-music.com/#works

Prisene er ikke så ille, synes jeg. Carus sin "vocal score" av Messiah har veiledende pris EUR 17 for den trykte utgaven. I så måte får jeg mye for pengene ved å velge den digitale versjonen på nettbrettet.

Konfetti på scenen

Jeg dirigerte nylig en liten framføring av popsanger med akkompagnement. Koret var satt sammen av et damekor og et mannskor, til sammen ca. 75 mennesker. Den siste sangen som ble framført ble avslutte med en akkord som lå over mange takter - og som markerte et dynamisk høydepunkt i arrangementet. Da koret satt an akkorden, fyrte tre av sangerne av hver sin konfettikanon, slik at det drysset reflekterende konfetti over både sangere og publikum noen sekunder.

På mange konserter har vi brukt konfetti, og det har uten unntak vært en feiende flott effekt, uansett musikksjanger. Enten det er barokk eller rock på programmet, vil konfetti utløse jubel fra publikum. Effekten kan bli ytterligere forsterket av lyset på podiet.

Det finnes avanserte konfettikanoner som avfyres med elektronisk styring, men slikt utstyr koster mye penger. I nesten alle tilfeller, kan dere like gjerne bruke billige, håndholdte konfettikanoner. Slike konfettikanoner er papprør som skyter en porsjon konfetti fem til seks meter ved hjelp av trykket fra en liten CO2-kapsel som punkteres når en vrir på røret. Noen dilldall-butikker (for eksempel Søstrene Grene) selger slike konfettikanoner for et par tiere stykket.

Jeg anbefaler å velge konfetti som har en reflekterende overflate (som regel merket "metallisk konfetti" eller liknende) og som har en rektangulær form. Rektangelformen gjør at konfettien roterer i lufta og derfor bruker mer tid på å falle enn konfetti som har andre former.

I videoen (fra en konfettileverandør) ser du et eksempel.

How can singing belong to everyone er tilgjengelig på nettet

I april 2014 arrangerte musikkorganisasjonen KÓTA i samarbeid med Liszt-akademiet og European Choral Association - Europa Cantat et internasjonalt fagsymposium med sang som tema. Symposiet som hadde tittelen "How can singing belong to everyone" ble gjennomført i Budapest, og hadde mange presentasjoner, demonstrasjoner, debatter og øvelser som var relevante for kordirigenter.










De som ikke hadde anledning til å delta på symposiet kan nå se og høre presentasjonene, foredragene og debattene på en egen YouTube-kanal. Og kanalen finner du peker til her:


https://www.youtube.com/channel/UC8zoZ99OIOPdLYG5lkY0ObQ

Carus satser på mobilapp

Carus Verlag har en ny applikasjon for nettbrett og telefoner (iOS og Android) på beddingen. Appen er et verktøy som skal hjelpe korsangere å innstudere stemmer.

Slike apper finnes det mange av, men Carus har muskler nok til at jeg forventer at denne vil skille seg ut fra mengden. Notene som vises på mobilskjermen er Carus sine egne utgaver. Og de pleier være av svært høy kvalitet. Og innspillingene som brukes er tolkninger av Frieder Bernius, René Jacobs, Hans-Christoph Rademann, Phillippe Herrewege, Tõnu Kaljuste, Helmuth Rilling etc. Ikke småtteri, altså.

Appen blir gratis å innstallere, men musikkfilene kommer til å koste penger. Carus forteller at det blir mulig å bruke appen offline.

Appen heter rett og slett carus music, og blir tilgjengelig fra 15. april 2015. Mens du venter, kan du lese mer om den på http://www.carus-music.com/ (tysk og engelsk) og sjekk ut denne søke reklamefilmen med Helmuth Rilling og Nicholas Kok.

Vanlige feil i konkurranser (vokalgrupper)

Den russiske gruppa Akappella Ekspress på scenen i Kaluga

Sangeren og dirigenten Jonathan Minkoff skriver bloggen A Cappella 101. Der publiserte han nettopp en artikkel om vanlige feil vokalgrupper gjør når de deltar i konkurranser. Jeg synes han har mange gode poenger i artikkelen sin.

Hvis du noensinne har sittet i juryen i en konkurranse for kor- eller vokalgrupper, vil du nikke gjenkjennende til mye av det Jonathan Minkoff skriver. Jeg har oversatt hans liste over vanlige feil til norsk, men oppfordrer deg til å lese hele teksten her: http://www.acappella101.com/home/top-10-a-cappella-competition-mistakes

Selv om dette er vanlige feil i konkurranser, gjelder det samme for konserter også. Og dette er like relevant for kor som det er for vokalgrupper. Jeg har tidligere skrevet litt om repertoar til konkurranser og om hvorfor jeg kjeder meg på mange konserter.

1. Framføringen deres begynner i samme øyeblikk som dere setter foten på podiet. Jurymedlemmene begynner å vurdere dere før dere begynner å synge.
2. Dere er ikke usynlige før og etter en sang. Behold kontakten med publikum mellom sangene. Dere blir vurdert hele tida.
3. Uttrykk følelsene i teksten, ikke i nonsense-stavelsene. Dersom dere synger et arrangement med solist og akkompagnerende stemmer.
4. 'Enkelt og perfekt' går i ring rundt 'vanskelig og nesten'. Velg et repertoar som dere behersker 100%. 
5. Ikke syng før dere faktisk skal synge. Mange jurymedlemmer vil gi dere trekk dersom dere synger eller nynner den første akkorden før dere setter i gang sangen.
6. En snakker mens en annen gir tonen. Dersom dere skal si noen ord mellom sangene må dere være klar til å synge når siste ord er sagt.
7. Dynamikk er nødvendig. Uansett om dere synger et arrangement av en popsang hvor originalen er fullstendig uten variasjon i dynamikk, blir a cappella-versjoner dødsens kjedelig uten dynamikk og frasering.
8. Hold dere i hver sangers tessitura. Konkurranser er ikke stedet for å bruke yttergrensene av stemmeomfanget.
9. Du vinner ikke en sangkonkurranse ved å snakke. Bruk ikke mer tid enn nødvendig mellom sangene.
10. Originalitet kan avgjøre. Unngå repertoar som jurymedlemmene kjenner fra før. 

Ny bok om "Open singing"

Sing along - Singt mit!

Das Chor- und Liederbuch zum Offenden Singen

Michael Gohl og Jan Schumacher

Edition Peters EP 11400

Å lede “syng med”-seanser er mer enn kordireksjon, skriver Michael Gohl. Det er så sant som det er skrevet.

“Open singing” hvor en lærer bort sanger på få minutter til store ansamlinger av sangere er populært på festivaler. Hvis du noensinne har deltatt på en Europa Cantat-festival, for eksempel, kjenner du godt til konseptet. Det er også populært her til lands - ikke minst for kor som ønsker å rekruttere nye sangere. Nylig gjennomførte for eksempel tjue kor i Akershus åpne korøvelser i løpet av en høstuke.

Nå har selveste C. F. Peters musikkforlag gitt ut en samling med mer enn 160 sanger for åpne sangøvelser, samt et solid kapittel om metodikk for å lede slike seanser.

De to forfatterne/redaktørene av boka: Michael Gohl (CH) og Jan Schumacher (DE) har begge mange års erfaring fra feltet, de har ledet åpne sangstunder over hele verden, og de er svært grundige i sin tilnærming. De har valgt ut 154 sanger, såvel enkle kanons som ordinære korsatser. Sangtekstene er på originalspråket. Mange av sangene har forslag til bevegelser, og mange av dem kan gjøres med instrumentalakkompagnement.

Sangene er organisert i seks grupper:

• Kanons, Humor, Bewegung
• Aus aller Welt
• Krassisches und geistliches
• Advent und Weinachten
• Gospel, Blues, Jazz
• Rock, Pop, Schlager

Boka foreligger foreløpig på tysk, men forlaget planlegger å gi ut en engelskspråklig versjon sommeren 2015.

Fortellinger fra et kor

Anne Haugland Balsnes:

Å synge i kor

Ideal for menneskelig fellesskap?

Portal forlag, 2014

ISBN 978-82-8314-019-4

-å synge i kor handler om mye mer enn musikk, skriver Anne Haugland Balsnes i innledningen til sin bok Å synge i kor - Ideal for menneskelig fellesskap?

Boka bygger på Balsnes sin avhandlingen ‘Å lære i kor - Belcanto som praksisfellesskap’ fra 2009. Hun dirigerer Belcanto, et blandakor i Søgne, og nettopp Belcanto har vært arena for forskingen hennes. Nå foreligger altså arbeidet i et populærvitenskaplig format.

Balsnes skriver personlig og intimt om livet i Belcanto. Gjennom en mengde små fortellinger fra koret, viser Balsnes hvilken rolle Belcanto spiller i livet til sangerne. Og hvilken rolle sangerne spiller i korets liv. Hun skriver om pedagogiske aspekter, om korsang og helse, om repertoarvalg og om korets rolle i lokalsamfunnet. Dette er solid faglitteratur, men samtidig en bok å kose seg med.

Det er gjennomgående lett å kjenne seg igjen i fortellingene fra Belcanto. Konfliktene som oppstår når koret skal delta i en operaforestilling eller synge et vanskelig bestillingsverk har de fleste av oss som har arbeidet med kor noen år følt på kroppen selv. Gang på gang treffes spikeren på hodet, som når en av sangerne uttaler ‘[...] jeg synes ikke korsang er så fint å høre på, men det er forferdelig gøy å synge sjøl.’

Boka er lettlest og skrevet i et folkelig språk. Enkelte kapitler blir i overkant detaljerte, særlig beskrivelsen av forestillingen ‘Sanger om Søgne’, men ellers er det god flyt gjennom hele boka. Et bilde fra øvingslokalet viser Belcanto som gjør oppvarmingsøvelser med teksten ‘Bered dig til at möde din Gud’ hengende på veggen over sangerne. Også i teksten er det av og til referanser som kan være vanskelig å forstå dersom en ikke kjenner til norsk folkelig kristenliv.

Mange dirigenter kommer til å lese denne boka. Men den fortjener også plass på nattbordet til styreledere og andre tillitsvalgte i kor. Midt i blinken som julepresang til korfolk.

International Journal of Research in Choral Singing

Er du interessert i hvordan dirigentens ikke-verbale kommunikasjon med øyenbrynsløft og lepperunding påvirker koret? Jeremy N. Manternach ved University of Arizona undersøkte det og International Journal of Research in Choral Singing publiserte resultatene i 2012.

International Journal of Research in Choral Singing (IJRCS) publiseres av American Choral Directors Association, og artiklene legges også ut på nettstedet www.choralresearch.org Her kan du finne mye nyttig, og også en del unyttig lesestoff for dirigenter og musikkvitere. I skrivende stund ligger det et trettitall akademiske artikler på nettstedet.

Selv om IJRCS tar mål av seg å publisere forskning fra det internasjonale miljøet, ligger fokus, naturlig nok, på Amerika.

What's in a song?

Ved åpningen av Statens kunstutstilling, Høstutstillingen 2014, den 13. september, sang koret Mannskoret "Hymne til Sovjetunionen", til melodi av Aleksandr Aleksandrov. Etter framføringa ble koret kritisert for å ha sunget "Hymne til den russiske føderasjonen", og stortingspresident Olemic Thommessen skrev selv på sin Facebook-profil:

Russlands nasjonalsang var åpningsnummeret under åpningen av årets høstutstilling. Forsamlingen, uten meg, klappet. Deretter fulgte "Mannskoret" opp med et nummer som handlet om hvor overfladisk og dekadent vår tid er. Hva var det egentlig som hendte? Var dette en perfomance? Jeg velger å se det som det .... selv om jeg er litt usikker på om det var tiltenkt? I så fall en klar melding, og en smekk i fjeset, på et publikum som sto der med buksene nede. Fremføring av et lands nasjonalsang ved en slik anledning kan vanskelig sees som annet enn en politisk markering. For meg var den naturlige reaksjon heller å skulle "bue" enn å gi applaus til en agressor som i disse dager skaper angst og bekymring over hele Europa. Men så er vi vel kanskje ikke så opptatt av dette der vi prater oss rundt på utstillingsåpning - og hvis koret har rett - overfaldiske og ganske dekadente luller oss inn i en introvert verden der vi selv spiller hovedrollen hele tiden. Om jeg ble provosert - ja!! - og jeg håper det var meningen. 

Thommessen har rett i at det var en framføring av et lands nasjonalsang. Men det var nasjonalsangen til et land som ikke eksisterer - og som ikke har eksistert siden 1991. Mannskoret sang nasjonalsangen til Samveldet av Sosialistiske Rådsrepublikker, ikke nasjonalsangen til den russiske føderasjonen.

Det første verset i Hymne til den russiske føderasjonen er:

Россия – священная наша держава,
Россия – любимая наша страна.
Могучая воля, великая слава –
Твоё достоянье на все времена!

Mens det første verset i Hymne til Sovjetunionen er:

Союз нерушимый республик свободных
Сплотила навеки Великая Русь!
Да здравствует созданный волей народов

Единый, могучий Советский Союз! 

Stortingspresidenten kritiserte altså koret for å ha sunget en annen sang enn den han hørte. I videoen øverst i posten kan du høre Hymne til Sovjetunionen (med tekstversjonen fra 1977) og i videoen nedenfor kan du høre Hymne til den russiske føderasjonen (Russlands nasjonalsang).

Aftenposten skriver:

Han stiller seg undrende til at koret i etterkant har forklart at den versjonen de sang, var versjonen med den teksten som ble sunget under det gamle kommunistregimet i Sovjet - og at sangen inngår i korets prosjekt med å synge nasjonalsangen til tidligere stater.

-Det kan jo være en interessant ide, men det var ingen av oss som var til stede som hadde forutsetninger for å skjønne dette. Derfor ble også dette en måte å sette publikum i et underlig lys på, mener Thommessen.

Jeg tror ikke Thommessen har rett i at det ikke var noen til stede som forstår nok russisk til å høre hvilken sang som ble framført. Dersom han har rett, at ingen av tilhørerne, som var inviterte gjester fra den norske kultureliten, hører forskjell på "Rossija" og "Sojuz", eller bryr seg nok til å legge merke til hvilken sang som synges, er det ikke Mannskorets problem. 

Et helt annet spørsmål er om det var et fornuftig valg å framføre Hymne til Sovjetunionen. Det er sikkert mange mennesker i Norge som forbinder Aleksandrov sin melodi først og fremst med nåtidens bruk, glemmer melodiens historie, og derfor oppfatter det som om Mannskoret framførte Russlands nasjonalsang. 

Mange melodier er knyttet til politikk, til nasjoner, til styresett. Det er trist dersom de skal legges til side og glemmes på grunn av systemskifter. Gode melodier må få lov til å framføres uten at de skal knyttes til stater og politiske ledere. Jeg skrev en julesang for noen år siden bygget på melodifragmenter fra Gustav Ernesaks sin "Laul Stalinile" (sang til Stalin). Selv om Ernesaks' sin sang hadde en helt annen tekstlig tilknytning i 1950, er melodien for god til å gå i glemmeboken. 

Lørdag 24. mai 2014 var 550 sangere fra Akershus fylke samlet ved Eidsvollsbygningen for å markere grunnlovjubileet. I tillegg til at kor fra Akershus framførte musikk hver for seg, sang de også i fellesskap en del nasjonale sanger. Blant dem var 'Gud sign vår konge god'. Tilhørere som ikke la merke til teksten, eller ikke forsto nok norsk språk til å få med seg tekstinnholdet, kunne oppleve det som om de 550 sangerne sang Storbritannias nasjonalsang. Som musikkfaglig ansvarlig for arrangementet på Eidsvoll kan jeg forsikre alle om at framføringen av Kongesangen ikke var en politisk markering til støtte for Storbritannias politikk.

MuseScore 2.0 er ute

MuseScore er et gratis notasjonsprogram for Windows, Mac og Linux-maskiner. 

Notasjonsprogrammet MuseScore er nå tilgjengelig i versjon 2.0 (foreløpig i beta). Det populære programmet tilbyr en rekke nye funksjoner, og framstår også mer sexy enn noensinne.

Blant de nye funksjonene er kopling mellom partitur og enkeltstemmer. Hvis du gjør en endring i en enkelt stemme, skjer endringen også i partituret.

MuseScore 2.0 har plenty med andre nyheter; Generalbass-notasjon, et piano-klaviatur rett på skjermen for å legge inn noter, tabulatur for gitar, lutt etc., globale kontroller for tekstformattering, avspilling med swing i åttendedeler eller sekstendedeler og mye annet.

Selv om dette er en betaversjon, virker programmet stabilt. Dersom du allerede bruker MuseScore 1.3 (eller tidligere versjoner), kan du trygt prøve ut den nye versjonen.

Du kan laste ned MuseScore 2.0 her: http://musescore.org/en/node/30866

Ulovlige kopier deles på nettet

Kor kopierer noter over en lav sko. Denne praksisen er vanskelig å stoppe, selv om vi alle vet at den er skadelig for mange - inkludert oss selv. Kor- og dirigentorganisasjoner minner medlemmene sine på at det er ulovlig å kopiere noter. Forlagsbransjen kjører kampanjer for mot piratkopiering. Alle notetrykk er påført en påminnelse om at kopiering er ulovlig. Men ingenting ser ut til å hjelpe.

• Det blir mindre attraktivt for forlagene å publisere noter for kor.
• Det blir mindre attraktivt for komponister og arrangører å skrive for kor. 
• Det blir mindre attraktivt for noteforhandlere å ha noter for kor i butikkene.
• Færre nye arrangementer og komposisjoner blir publisert.
• Forlag og forhandlere legges ned. Det blir færre aktører i markedet.

Kopiering på papir var ille nok, men de siste årene har tilgjengeligheten av piratkopierte noter eksplodert. Internett er en gigantisk kopimaskin, og i våre dager dukker direkte pekere til skannede noter opp i søkeresultatene, nær sagt uansett hvilke titler du leter etter. Ofte er det kor som har lagt ut pdf-utgaver av notetrykk på nettstedene sine, og som derved gjør de tilgjengelige for hele verden.

Jeg ser at i diskusjonsfora på sosiale nettverk (Facebook, Google+ etc.) spør dirigenter åpent om å få tilsendt noter fra kolleger uten å rødme. Dette er en uheldig utvikling. Hvis dirigenter ikke tar kopiering av noter på alvor, kan vi ikke vente at tillitsvalgte i korene vi dirigerer skal gjøre det.

Repertoires - en app for å lære stemmer

I våre dager, bruker så og si alle kor MIDI-filer som hjelpemiddel for sangere mens de lærer seg stemmene sine. Repertoires er en enkel MIDI-avspiller for Androidtelefoner og -nettbrett som du kan prøve ut. Den koster ingenting og kan lastes ned fra Google Play butikken.

Når du har installert Repertoires og starter appen første gang, leiter den opp alt du har lagret av MIDI-dokumenter på enheten din, og viser dem i ei liste. Så er det bare å velge den sangen du ønsker å spille av.

Hvis sangen er lagret som såkalt MIDI type 1, kan du justere volumet for hver enkelt stemme. Du kan altså variere balansen mellom de ulike stemmene.

MIDI type 0 er den 'gamle' utgaven. Disse kan også spilles av med Repertoires, men det lar seg ikke gjøre å justere balansen mellom stemmene.

Du kan lese mer om Repertoires her: http://www.blackfisk.co.uk/repertoires/repertoires.html

Kooplet - melodisk søkemotor

Går du rundt med en melodistrofe i hodet, men husker ikke hvor den kommer fra? Det skjer meg til stadighet. Kooplet er en søkemotor som lar deg finne musikk basert på melodiske strofer. Du kan enten taste inn noen noter, eller synge inn det du husker, og så vil Kooplet lete fram ulike musikkstykker som inneholder det melodiske fragmentet du søker etter og som finnes som noter på nettet. Du trenger ikke bekymre deg om toneart - Kooplet søker etter musikk som har de samme melodiske intervallene, ikke etter bestemte tonehøyder.

Resultatene er forbausende gode. Selv om ikke all musikk finnes i et format som kan søkes opp, får jeg i de fleste tilfeller et eller flere treff. Resultatene kan være i mange ulike filformater: myr, mus, XML, MXL, ABC, mus, nwc, enc, tab, MIDI, kar, og flere

Neste gang du sliter med å huske hvor et bestemt motiv kommer fra, kan du prøve selv. Du finner Kooplet her: http://www.kooplet.com/