Å synge sammen med andre betyr at vi hele tiden må justere oss etter hva vi hører. Vi kaller det ofte å synge med ørene. Dette er noe vi må øve på. I utgave 3/2011 av European Choral Magazine finner du en artikkel av Wolfgang Schäfer som skriver om "profesjonelle øvelser med amatørkor". I artikkelen gir professor Schäfer noen teknikker for å trene seg opp til å synge med ørene.
Vi bruker ørene for å justere ulike tekniske parametre: Intonasjon, rytme, klangfarge, tekst/språklige detaljer og så videre.
Lukk øynene, bruk "ørene som frontlykter" for å orientere deg.
Lytt til bare en eller to stemmer.
La ørene dine vandre mellom de ulike stemmene i koret.
Se på en stemme mens du aktivt lytter til en annen.
La noen sangere synge sterkt mens andre synger svakt.
La noen sangere synge teksten mens resten synger på en enkelt lyd.
La hele koret synge på en enkelt lyd (uten tekst).
Du kjenner kanskje den bulgarske sangen Polegnala e Todora (Nattergalen og Todora). Et arrangement som Filip Kutev laget av denne sangen på 1950-tallet er blant mine favoritter blant alt som er skrevet for damekor. Det var en av sangene på albumet Le Mystère des Voix Bulgares som gjorde bulgarske folkemusikkarrangementer for damestemmer kjent over hele verden. Jeg hørte den første gang på en konsert med et bulgarsk damekor som var på turne i Norge, og jeg datt nesten av stolen av den enkle men magiske sangen med korte og lange taktdeler.
For et halvt år siden begynte det en ny sanger i damekoret jeg dirigerer. Hun er fra Bulgaria, men har bodd i Norge noen år. En av de første innskytelsene mine da hun begynte, var at nå skulle vi jammen sette Polegnala e Todora på repertoaret.
Her hadde virkelig jeg, og de norske damene som synger i koret, fått det servert på sølvfat. Med en bulgarsk sanger blant oss, kunne vi få hjelp til uttale og rytmikk. Med hjelp fra henne kunne vi få mye bedre tekstuttale enn om jeg skulle instruere på egenhånd.
Polegnala e Todora går i en 11/16-takt (2+2+3+4), og kan være utfordrende å lære seg for den som ikke er vokst opp med skeive rytmer. Det kan være vanskelig nok for oss som er yrkesmusikere. Og for norske amatørsangere kan det føre til banning, snubling og brukne negler. Men nå hadde vi fått med oss ei dame som hoppet strikk i 11/16 som jentunge. Hurra! Så heldige vi var.
Sist uke begynte vi å innstudere Polegnala e Todora. Som ventet, var det ikke bare enkelt for de norske sangerne å ta inn rytmen. Det kommer nok til å ta litt tid før de får den inn i ryggmargen. Men den bulgarske dama tok med seg sangerkolleger i ringdans for å hjelpe dem til å kjenne hvor lange de ulike taktdelene er, så vi er på god vei allerede. Jeg ble oppriktig rørt over å høre damenes første forsøk: "Polegnala e Todora, moma Todoro, Todoro..." Om ikke lenge kommer vi til å kunne dele denne fantastiske sangen med et konsertpublikum.
I dag oppdaget jeg at den bulgarske sangeren hadde skrevet på Facebook om hvordan hun opplevde å synge Polegnala e Todora sammen med norske sanger-venninner. "Jeg er stolt av å være bulgarsk", skrev hun, og forteller at hun var nesten på gråten da hun hørte de første ordene sunget på bulgarsk.
Da jeg foreslo å sette denne sangen på repertoaret, var det fordi det er en av de flotteste arrangementer som finnes for damekor. Da tenkte jeg ikke på at det kan bety mye for et enkelt menneske å være med på å dele sin kulturhistorie og sitt språk med andre. Men jeg kjenner meg igjen i det hun skrev på Facebook. Da jeg begynte på skolen var jeg innvandrer i et annet land (Zambia) hvor ingen av de andre elevene i klassen min hadde noe forhold til norsk kultur. Men så, en skoledag, ba læreren oss alle å tegne det norske flagget. Og det var en spesiell opplevelse. Plutselig ble oppmerksomheten rettet mot meg, den eneste eleven i klassen som visste hvordan det norske flagget ser ut. Jeg hjalp klassekameratene mine å tegne og viste dem hvor det skulle være rødt, hvitt og blått. Hadde jeg hatt tilgang til Facebook den gangen (og hadde jeg kunnet skrive), ville jeg kanskje ha skrevet "Jeg er stolt av å være norsk".
Den tyske operaregissøren Tatjana Gürbaca gir oss noen av sine tanker om moderne opera i denne lille videoen. Sett av fem minutter til å høre hva hun har å si.
Halloween er en god anledning til å lage en temakonsert. Det gjorde et damekor jeg dirigerer sist helg. Vi framførte et enkelt repertoar for damestemmer og synthesizere og fikk god respons fra publikum.
Mens publikum og sangere fant plassene sine i lokalet, spilte vi av Modest Musorgskii sin En natt på Bloksberg over PA-anlegget. Derved ville vi skape en stemning av uhygge allerede før konserten begynte.
Koret ønsket også å lage en dramatisk visuell ramme for konserten. Selv om vi hadde små ressurser, synes jeg vi fikk et fint resultat.
Den første delen av konserten besto av et rekviem - rett og slett elementer fra den gregorianske Missa pro defunctis over et akkompagnement av synthesizere. Deler av det ble framført med sangere spredd rundt i lokalet, mange av dem plassert mellom tilhørerne. Sangerne var kledd i grå kapper som de hadde lånt for anledningen. Selv om rommet var opplyst, ble det en skummel stemning mens sangerne beveget seg omkring i rommet som spøkelser.
Publikum var plassert i ytterkantene av lokalet, og en del av konserten ble framført med sangerne sentralt i rommet, ofte med rompa mot tilhørerne. Vi hadde plassert mikrofoner noen steder i lokalet, og la lang etterklang på den lyden som ble plukket opp av mikrofonene.
Lys nedenfra gir kraftige skygger.
Et stykke ut i konserten la vi inn noen minutter med instrumentalmusikk. I løpet av de minuttene forlot sangerne lokalet og tok av seg de grå kappene slik at de i siste delen av konserten sang i sort lakk og lær, høye hæler, kraftig leppestift og øyensminke, nettingstrømper og så videre.
Å få sangere til å kle seg dramatisk på konsert er ikke gjort på et øyeblikk. Hvis du skal gjøre en konsert hvor sangerne skal trå til litt ekstra med antrekk, hår og sminke, bør du insistere på at de prøver det ut på forhånd. Selvsagt er det en del sangere som ikke gjør det selv om du insisterer, men da får i alle fall noen av dem oppleve hvordan det kjennes å synge i det antrekket som skal brukes. En av sopranene i koret skulle synge i et kraftig korsett av lær, og oppdaget på siste prøve før konserten at det var vanskelig å synge høye f-er med kraftig snøring av korsettet. Da hun regulerte snøringa for å få et par cm ekstra rom rundt mage og brystkasse, gikk det mye bedre.
Noen ganger sto sangerne med rompa mot publikum.
I andre del av konserten brukte vi lys fra gulvet som ga kraftige skygger i ansiktet til sangerne. Det bidro også til den skumle stemningen vi forsøkte å skape.
Å synge sammen med andre betyr at vi hele tiden må justere oss etter hva vi hører. Vi kaller det ofte å synge med ørene. Dette er noe vi må øve på. I utgave 3/2011 av European Choral Magazine finner du en artikkel av Wolfgang Schäfer som skriver om "profesjonelle øvelser med amatørkor". I artikkelen gir professor Schäfer noen teknikker for å trene seg opp til å synge med ørene. 
