Bortkasta plakater

For noen dager siden skreiv jeg litt om å kjede seg på konserter. Dette handler om noe av det samme, nemlig hvorfor det kommer så få mennesker på konsertene våre. 


Jeg fant denne plakaten på nettet i dag. Kongsvinger Blanda Kor fyller 35 år og skal ha jubileumskonsert i mai. 


Det eneste denne plakaten forteller meg er hvem, hvor og når. Den forteller ingenting om hva jeg får høre.


Noen ganger får jeg lyst til å gå på konsert bare ved å vite hvem som skal synge. Ser jeg en plakat som sier at Anna Netrebko skal synge i Oslo, får jeg lyst til å gå på konserten og høre henne. Slik ville jeg også reagert hvis JJ Cale hadde stått på plakaten. Jeg er fan av Netrebko og Cale. Anna Netrebko er en av de flotteste sopraner som noensinne har satt foten på et operapodium. JJ Cale er den kuleste singer-songwriter Oklahoma har produsert. Enhver som påstår noe annet er teit.


De færreste amatørkor har en horde av fans slik som Netrebko og Cale og mange andre stjerner innafor både klassisk og rytmisk musikk har. Det er ingen som blir sett på som teit om de ikke mener at koret ditt er Guds gave til konsertgjengere. Likevel oppfører vi oss av og til som om navnet vårt er nok til å få folk til å legge seg i soveposekø utafor biblioteket, kirka eller kulturhuset.


Jeg veit at Kongsvinger Blanda Kor har gjort mye flott musikk. Og jeg kan tenke meg at de har en viss tilhengerskare. Men denne plakaten er et så godt eksempel at jeg klarte ikke unngå å bruke den. 


For Norge er en nasjon av ikke-konsertgjengere. Selv de fleste som selv spiller i korps eller synger i kor går sjelden på konserter med andre korps og kor enn sitt eget. Det er uhørvelig mange som spiller i korps i Vestfold. Men de fleste av dem går ikke på konsertene til Kongelige Norske Marines Musikkorps, selv om det er et profesjonelt, dritlekkert ensemble. Det er vanvittig mange som synger i kor i Oslo. Likevel lot de fleste av dem være å høre Eric Ericsons Kammarkör sist de ga en konsert i byen. Jeg tror ikke det holder å si "konsert" for å få folk ut av sofakroken. Det skal mer til.


De som helt sikkert kommer på konsertene våre er slektninger, venner og kolleger som vi klarer å prakke konsertbilletter på. Og de kommer uansett om vi henger opp plakater eller lar det være. Det er ikke konsertplakatene som får dem til å komme, det er sangerne selv som markedsfører konserten, og som blir sure hvis de ikke kommer.


Hvis det er slekt og venner vi ønsker å synge for, kan vi med andre ord spare oss den tid og de kroner det koster oss å lage plakater og annonser. Det sier seg selv. Plakatene og annonsene må derfor ha ei anna målgruppe. Det må være de som ikke kjenner en av sangerne og som ikke er av samme hus og ætt som dem. 


Og da må vi fortelle noe annet enn navnet på koret og hvor konserten skal finne sted. Jeg går gjerne og hører et kor synge repertoar som jeg liker eller er nysgjerrig på. Men da må de pinadø fortelle meg at det er det de skal synge. Det er ikke snakk om at jeg kjøper billett til en konsert hvis jeg ikke veit hva slags musikk jeg får høre. 



Her ser du en annen konsertplakat som annonserer en konsert som ble holdt 8. og 9. april.


Kongsberg Blandede Kor forteller meg hva jeg kan forvente å høre dersom jeg går på konserten deres. På denne plakaten er det fokus på repertoaret. Hvis jeg liker MGP-sanger, kan jeg gå og høre konserten. Hvis jeg ikke liker MGP kan jeg finne på noe annet den kvelden. 


Hvis du bor sammen med en av sangerne i Kongsberg Blandede kor, vil du sannsynligvis gå på konserten deres. Hvis du bor sammen med en av sangerne i Kongsvinger Blanda Kor, vil du trolig gå på deres konsert. 


Men hvis du ikke kjenner noen av korene fra før tror  jeg altså at plakaten fra Kongsberg kan friste deg på en måte som plakaten fra Kongsvinger ikke klarer. Hvis du ikke liker MGP, kan selvsagt Kongsberg-plakaten få deg til å takke din skaper for at du ble advart på forhånd. Men uansett får den plakaten deg til å vite mer enn at det er et kor som skal synge, hvor de skal synge og når det skjer. Den er mye mer informativ. Den forteller noe om akkurat det som skjer på konserter - at du får høre musikk. 


Nå er det to uker til Kongsvinger Blanda Kor skal ha konserten sin. Jeg gratulerer koret med 35-årsjubileet, og håper det kommer mange mennesker til Kongsvinger bibliotek den 14. mai. Men jeg tror ikke at konsertplakaten som jeg fant på nettet er årsaken dersom det blir stinn brakke. 

Den røde boka i Montserrat

Gamle sanger kan være godt leketøy for improvisasjon. En samling jeg har brukt til nettopp det i mange år finner du i den såkalte røde boka i Montserrat (Llibre vermell de Montserrat). Dette er ikke egentlig ei rein sangbok, det er et manuskript som inneholder blant annet naturvitenskaplige artikler. Men det inneholder også ti sanger som blei skrevet ned på slutten av 1300-tallet. Noen av dem var nok relativt gamle allerede den gang.  

Den røde boka finnes i et kloster i Montserrat, som er et fjell i nærheten av Barcelona. Sangene som finnes der er enkle, men fengende. De er folkelige melodier med åndelige tekster satt til.

MuseScore - gratis notasjonsprogram

Jeg elsker fri programvare. Ikke bare fordi det er gratis, men også fordi det ofte er bedre enn programvare som jeg må betale for. Det er noen grunner til det, som jeg skal komme tilbake til.

Alle musikere bruker et eller flere notasjonsprogrammer, det vil si programmer for å skrive noter. I mange år har det vært to dominerende programmer som har kjempet om musikernes gunst og lommebok, nemlig Finale og Sibelius. Begge er fantastiske programmer, begge finnes både for iOs og Windows, og begge koster flesk.

Hvorfor kjeder vi oss på konserter?

Jeg går på mange konserter for å høre kor synge. Det er en viktig del av jobben min, og jeg lærer mye av det. På konserter plukker jeg opp nytt repertoar, jeg får ideer som jeg kan bruke i arbeidet, og, selvsagt, jeg elsker å høre god musikk framført på nye måter. Likevel kjeder jeg ræva av meg på de aller fleste konserter. Jeg klør i håndflatene, gleder meg til konserten er over, lengter etter å komme ut av lokalet. Jeg tror ikke jeg er aleine om det. Faktisk er jeg overbevist om at mange mennesker opplever det på samme måte som jeg gjør.

Hvis jeg har rett, er det synd. Selv om konsertering ikke er det viktigste for amatørensembler, er det hyggelig å kunne presentere musikken for et publikum. Konserter kan være en viktig inntektskilde for amatørensembler. Vi tjener mer penger på konsertene dersom det kommer flere tilhørere. Og, ikke minst, hvis det kommer mange mennesker på konsertene, gjør det sangerne stolte. Vi får bekrefta at det vi driver med er viktig og riktig.

Jeg snakker ofte med kolleger, sangere og tillitsvalgte i kor som klager over at det er vanskelig å trekke publikum til konserter. Hvis jeg har rett i at konsertene våre er kjedelige, kan vi ikke anklage folk flest for å være lite interessert i det vi driver med. I så fall er det vi driver med lite interessant. Og det er vi som må forandre oss. Vi kan ikke forvente at folk skal forlate tv-skjermen eller Facebook for å delta i en aktivitet som får dem til å kjede seg.

Det er utvilsomt riktig at vi ofte ønsker oss et større publikum. Når et kor har brukt mange måneder på å forberede et konsertprogram, er det synd at bare nære venner og sangernes familiemedlemmer får høre og se det.

Mens vi i amatørmusikklivet sliter med å trekke publikum til konsertene våre, er det samtidig profesjonelle ensembler som fyller konsertsalene. De profesjonelle orkestrene spiller for fullsatte saler hver uke. Den norske Opera og Ballett har spilt for fulle hus hver eneste kveld siden operaen ble etablert, og etter at den flytta inn i nytt hus har operabilletten blitt en vare som omsettes på svartebørs. Dette kan mer enn antyde at vi som jobber med amatørmusikk kan lære noe av de profesjonelle aktørene.

Jeg har lyst til å sette fokus på en del ulike elementer som skiller amatørkonserter fra profesjonelle konserter, og kommer til å skrive om det i tida framover. I denne omgang kan jeg peke på en enkelt faktor. Konsertene våre varer for lenge.

Med unntak av dramatiske forestillinger, pleier konserter med profesjonelle utøvere å være kortere enn amatørkonserter. Jeg sier ikke at dette gjelder alle amatørkonserter, men jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har vært på konserter som varer mer enn to timer. Det er i de aller fleste tilfeller overkill.

På nettstedet til Oslo-filharmonien finner du anslått varighet på konsertene deres. Konsertene begynner klokka 19:30, og en typisk konsert med pause avsluttes mellom 21:00 og 21:30.

Oslo filharmoniske orkester er et av de flotteste profesjonelle musikkensembler i Europa. Hvis de klarer å holde på oppmerksomheten min i halvannen time, er det noen grunn til at et amatørkor skal klare å holde på den samme oppmerksomheten i to timer og femten minutter? No way.

Det er en grunn til at en skoletime varer, ja nettopp - en skoletime. Det er en grunn til at fjernsynsprogrammer varer i underkant av en time.

Jeg tror vi er tjent med å presentere konserter på maksimalt femti minutter. Hvis det skal være pause i konsertene, kan de kanskje strekkes til en time og tjue minutter. For en ordinær konsert, enten den inneholder klassisk musikk eller populærmusikk, bør dette være mer enn nok. Og dersom vi forventer et publikum som også består av barn, er det på grensen til det uforsvarlige å servere dem mer enn dette.

ScorSer - Search system for musicians

ScorSer - Search system for musicians er en søkemotor for noter, lydfiler, tabulatur, tekst og andre musikkrelaterte filer på nettet. ScorSer søker gjennom en mengde ulike arkiver, inkludert de mest populære for vokalmusikk: CPDL, Free-Scores, IMSLP og Tarakanov. 

SoundCloud - musikk i skyen

SoundCloud er som YouTube for lyd. Du kan laste opp dine egne innspillinger, og du kan lytte til musikk og lyder som er lastet opp av andre brukere. Du kan også poste lyd fra SoundCloud direkte på Facebook og andre nettsteder, slik jeg har gjort med en innspilling av Josef Rheinberger sin Abendlied under. Denne innspillinga fant jeg ved å søke i SoundCloud, og så var det bare å klikke på "share" og kopiere koden inn i blogposten.
20100717o 11 - Rheinberger, Josef - Abendlied (take 2) by Shante

Jeg bruker SoundCloud hele tida. Når jeg lager singback eller øvingsfiler til sangere, laster jeg det opp til SoundCloud og sender dem en peker. I tillegg til å bruke SoundCloud på datamaskiner, har jeg også en app installert på Android-telefonen min slik at jeg kan streame singback som jeg bruker ofte. Har du en iPhone, finnes det selvsagt SoundCloud app for den også.

Du kan bruke SoundCloud gratis, men da er det en grense for hvor mange minutter lyd du kan laste opp. Ønsker du å lagre mye lyd i skyen, kan du betale litt for det.

Aktiv blogg om korsang

Korbloggen eller korsang.blogg.no retter seg mot unge korsangere, og har flere blogginnlegg per uke. Det er nobu Vest som er formelt ansvarlig for bloggen. På Korbloggen kan du lese intervjuer med sangere, dirigenter og andre, hver uke presenterer bloggen "ukas korsang", og det er både en skarp og vittig tone i alt som føres i pennen av bloggersken Mari Byrknes. 

Amatører fortjener også godt lys

Fram til 1960-tallet hadde lyset i konsertsaler bare en oppgave, nemlig å la publikum se utøverne. Mye vann er rent i havet siden den gang, og et moderne konsertpublikum er vant til moderne lys. Amatører fortjener også skikkelig lys av og til, og det trenger ikke koste skjorta. Her, som alltid ellers, gjelder det å få hjelp av noen som kan faget sitt skikkelig. Hvis du har lyst til å få noen tips om å sette lys på konserter, finner du mye nyttig på nettet. En av de beste kildene jeg har funnet, er nettstedet til On Stage Lighting.

La sangerne pynte seg

Det tok meg mange år å innse at damer liker å pynte seg, også når de synger konserter. Dette gjelder selvsagt ikke alle damer, og det er også mange menn som liker å pynte seg.
Selv kler jeg meg uformelt, og har alltid gjort det. Det var først sommeren 2010 at det gikk opp for meg at ikke alle i hele verden helst vil framføre musikk i teskjorte og olabukse. Da dirigere jeg et prosjekt for unge sangere på en festival i Tyskland, og dagen før vi skulle framføre musikken spurte noen sangere meg om de kunne få lov til å pynte seg til konserten. Jeg blei overraska over reaksjonen deres da de hadde fått lov til å hente fram korte skjørt og høye hæler. Ikke bare så de flotte ut. De sang flottere også. Seinere har jeg erfart det samme. Mange amatørsangere yter mer når de får lov til å kle seg til fest før de skal synge offentlig.
Fra nå av skal jeg alltid oppfordre sangere til å pynte seg når jeg dirigerer sammensatte grupper.
Men det kan gjøre underverker i faste ensembler også. I går hadde jeg konsert med ConVita, et blandakor som på Romerike. På denne konserten hadde sangerne kledd seg så glitrende som mulig. De hadde til og med hyra inn to frisører som stelte håret deres før konserten. Du kan se noen av sangerne på bildet som ble tatt på konserten i går. Jeg var redd for at all pynting, stelling og sminking skulle ta fokus vekk fra sangen, men neida - de sang flottere enn jeg hadde turt håpe på. Jeg gleder meg til å prøve det ut med andre kor.

Follow my blog with Bloglovin