Å lede “syng med”-seanser er mer enn kordireksjon, skriver Michael Gohl. Det er så sant som det er skrevet.
“Open singing” hvor en lærer bort sanger på få minutter til store ansamlinger av sangere er populært på festivaler. Hvis du noensinne har deltatt på en Europa Cantat-festival, for eksempel, kjenner du godt til konseptet. Det er også populært her til lands - ikke minst for kor som ønsker å rekruttere nye sangere. Nylig gjennomførte for eksempel tjue kor i Akershus åpne korøvelser i løpet av en høstuke.
Nå har selveste C. F. Peters musikkforlag gitt ut en samling med mer enn 160 sanger for åpne sangøvelser, samt et solid kapittel om metodikk for å lede slike seanser.
De to forfatterne/redaktørene av boka: Michael Gohl (CH) og Jan Schumacher (DE) har begge mange års erfaring fra feltet, de har ledet åpne sangstunder over hele verden, og de er svært grundige i sin tilnærming. De har valgt ut 154 sanger, såvel enkle kanons som ordinære korsatser. Sangtekstene er på originalspråket. Mange av sangene har forslag til bevegelser, og mange av dem kan gjøres med instrumentalakkompagnement.
Sangene er organisert i seks grupper:
Kanons, Humor, Bewegung
Aus aller Welt
Krassisches und geistliches
Advent und Weinachten
Gospel, Blues, Jazz
Rock, Pop, Schlager
Boka foreligger foreløpig på tysk, men forlaget planlegger å gi ut en engelskspråklig versjon sommeren 2015.
-å synge i kor handler om mye mer enn musikk, skriver Anne Haugland Balsnes i innledningen til sin bok Å synge i kor - Ideal for menneskelig fellesskap?
Boka bygger på Balsnes sin avhandlingen ‘Å lære i kor - Belcanto som praksisfellesskap’ fra 2009. Hun dirigerer Belcanto, et blandakor i Søgne, og nettopp Belcanto har vært arena for forskingen hennes. Nå foreligger altså arbeidet i et populærvitenskaplig format.
Balsnes skriver personlig og intimt om livet i Belcanto. Gjennom en mengde små fortellinger fra koret, viser Balsnes hvilken rolle Belcanto spiller i livet til sangerne. Og hvilken rolle sangerne spiller i korets liv. Hun skriver om pedagogiske aspekter, om korsang og helse, om repertoarvalg og om korets rolle i lokalsamfunnet. Dette er solid faglitteratur, men samtidig en bok å kose seg med.
Det er gjennomgående lett å kjenne seg igjen i fortellingene fra Belcanto. Konfliktene som oppstår når koret skal delta i en operaforestilling eller synge et vanskelig bestillingsverk har de fleste av oss som har arbeidet med kor noen år følt på kroppen selv. Gang på gang treffes spikeren på hodet, som når en av sangerne uttaler ‘[...] jeg synes ikke korsang er så fint å høre på, men det er forferdelig gøy å synge sjøl.’
Boka er lettlest og skrevet i et folkelig språk. Enkelte kapitler blir i overkant detaljerte, særlig beskrivelsen av forestillingen ‘Sanger om Søgne’, men ellers er det god flyt gjennom hele boka. Et bilde fra øvingslokalet viser Belcanto som gjør oppvarmingsøvelser med teksten ‘Bered dig til at möde din Gud’ hengende på veggen over sangerne. Også i teksten er det av og til referanser som kan være vanskelig å forstå dersom en ikke kjenner til norsk folkelig kristenliv.
Mange dirigenter kommer til å lese denne boka. Men den fortjener også plass på nattbordet til styreledere og andre tillitsvalgte i kor. Midt i blinken som julepresang til korfolk.
Er du interessert i hvordan dirigentens ikke-verbale kommunikasjon med øyenbrynsløft og lepperunding påvirker koret? Jeremy N. Manternach ved University of Arizona undersøkte det og International Journal of Research in Choral Singing publiserte resultatene i 2012.
International Journal of Research in Choral Singing (IJRCS) publiseres av American Choral Directors Association, og artiklene legges også ut på nettstedet www.choralresearch.org Her kan du finne mye nyttig, og også en del unyttig lesestoff for dirigenter og musikkvitere. I skrivende stund ligger det et trettitall akademiske artikler på nettstedet.
Selv om IJRCS tar mål av seg å publisere forskning fra det internasjonale miljøet, ligger fokus, naturlig nok, på Amerika.
Ved åpningen av Statens kunstutstilling, Høstutstillingen 2014, den 13. september, sang koret Mannskoret "Hymne til Sovjetunionen", til melodi av Aleksandr Aleksandrov. Etter framføringa ble koret kritisert for å ha sunget "Hymne til den russiske føderasjonen", og stortingspresident Olemic Thommessen skrev selv på sin Facebook-profil:
Russlands nasjonalsang var åpningsnummeret under åpningen av årets høstutstilling. Forsamlingen, uten meg, klappet. Deretter fulgte "Mannskoret" opp med et nummer som handlet om hvor overfladisk og dekadent vår tid er. Hva var det egentlig som hendte? Var dette en perfomance? Jeg velger å se det som det .... selv om jeg er litt usikker på om det var tiltenkt? I så fall en klar melding, og en smekk i fjeset, på et publikum som sto der med buksene nede. Fremføring av et lands nasjonalsang ved en slik anledning kan vanskelig sees som annet enn en politisk markering. For meg var den naturlige reaksjon heller å skulle "bue" enn å gi applaus til en agressor som i disse dager skaper angst og bekymring over hele Europa. Men så er vi vel kanskje ikke så opptatt av dette der vi prater oss rundt på utstillingsåpning - og hvis koret har rett - overfaldiske og ganske dekadente luller oss inn i en introvert verden der vi selv spiller hovedrollen hele tiden. Om jeg ble provosert - ja!! - og jeg håper det var meningen.
Thommessen har rett i at det var en framføring av et lands nasjonalsang. Men det var nasjonalsangen til et land som ikke eksisterer - og som ikke har eksistert siden 1991. Mannskoret sang nasjonalsangen til Samveldet av Sosialistiske Rådsrepublikker, ikke nasjonalsangen til den russiske føderasjonen.
Det første verset i Hymne til den russiske føderasjonen er:
Россия – священная наша держава, Россия – любимая наша страна. Могучая воля, великая слава – Твоё достоянье на все времена!
Mens det første verset i Hymne til Sovjetunionen er:
Союз нерушимый республик свободных Сплотила навеки Великая Русь! Да здравствует созданный волей народов
Единый, могучий Советский Союз!
Stortingspresidenten kritiserte altså koret for å ha sunget en annen sang enn den han hørte. I videoen øverst i posten kan du høre Hymne til Sovjetunionen (med tekstversjonen fra 1977) og i videoen nedenfor kan du høre Hymne til den russiske føderasjonen (Russlands nasjonalsang).
Han stiller seg undrende til at koret i etterkant har forklart at den versjonen de sang, var versjonen med den teksten som ble sunget under det gamle kommunistregimet i Sovjet - og at sangen inngår i korets prosjekt med å synge nasjonalsangen til tidligere stater.
-Det kan jo være en interessant ide, men det var ingen av oss som var til stede som hadde forutsetninger for å skjønne dette. Derfor ble også dette en måte å sette publikum i et underlig lys på, mener Thommessen.
Jeg tror ikke Thommessen har rett i at det ikke var noen til stede som forstår nok russisk til å høre hvilken sang som ble framført. Dersom han har rett, at ingen av tilhørerne, som var inviterte gjester fra den norske kultureliten, hører forskjell på "Rossija" og "Sojuz", eller bryr seg nok til å legge merke til hvilken sang som synges, er det ikke Mannskorets problem.
Et helt annet spørsmål er om det var et fornuftig valg å framføre Hymne til Sovjetunionen. Det er sikkert mange mennesker i Norge som forbinder Aleksandrov sin melodi først og fremst med nåtidens bruk, glemmer melodiens historie, og derfor oppfatter det som om Mannskoret framførte Russlands nasjonalsang.
Mange melodier er knyttet til politikk, til nasjoner, til styresett. Det er trist dersom de skal legges til side og glemmes på grunn av systemskifter. Gode melodier må få lov til å framføres uten at de skal knyttes til stater og politiske ledere. Jeg skrev en julesang for noen år siden bygget på melodifragmenter fra Gustav Ernesaks sin "Laul Stalinile" (sang til Stalin). Selv om Ernesaks' sin sang hadde en helt annen tekstlig tilknytning i 1950, er melodien for god til å gå i glemmeboken.
Lørdag 24. mai 2014 var 550 sangere fra Akershus fylke samlet ved Eidsvollsbygningen for å markere grunnlovjubileet. I tillegg til at kor fra Akershus framførte musikk hver for seg, sang de også i fellesskap en del nasjonale sanger. Blant dem var 'Gud sign vår konge god'. Tilhørere som ikke la merke til teksten, eller ikke forsto nok norsk språk til å få med seg tekstinnholdet, kunne oppleve det som om de 550 sangerne sang Storbritannias nasjonalsang. Som musikkfaglig ansvarlig for arrangementet på Eidsvoll kan jeg forsikre alle om at framføringen av Kongesangen ikke var en politisk markering til støtte for Storbritannias politikk.
MuseScore er et gratis notasjonsprogram for Windows, Mac og Linux-maskiner.
Notasjonsprogrammet MuseScore er nå tilgjengelig i versjon 2.0 (foreløpig i beta). Det populære programmet tilbyr en rekke nye funksjoner, og framstår også mer sexy enn noensinne.
Blant de nye funksjonene er kopling mellom partitur og enkeltstemmer. Hvis du gjør en endring i en enkelt stemme, skjer endringen også i partituret.
MuseScore 2.0 har plenty med andre nyheter; Generalbass-notasjon, et piano-klaviatur rett på skjermen for å legge inn noter, tabulatur for gitar, lutt etc., globale kontroller for tekstformattering, avspilling med swing i åttendedeler eller sekstendedeler og mye annet.
Selv om dette er en betaversjon, virker programmet stabilt. Dersom du allerede bruker MuseScore 1.3 (eller tidligere versjoner), kan du trygt prøve ut den nye versjonen.
Kor kopierer noter over en lav sko. Denne praksisen er vanskelig å stoppe, selv om vi alle vet at den er skadelig for mange - inkludert oss selv. Kor- og dirigentorganisasjoner minner medlemmene sine på at det er ulovlig å kopiere noter. Forlagsbransjen kjører kampanjer for mot piratkopiering. Alle notetrykk er påført en påminnelse om at kopiering er ulovlig. Men ingenting ser ut til å hjelpe.
Det blir mindre attraktivt for forlagene å publisere noter for kor.
Det blir mindre attraktivt for komponister og arrangører å skrive for kor.
Det blir mindre attraktivt for noteforhandlere å ha noter for kor i butikkene.
Færre nye arrangementer og komposisjoner blir publisert.
Forlag og forhandlere legges ned. Det blir færre aktører i markedet.
Kopiering på papir var ille nok, men de siste årene har tilgjengeligheten av piratkopierte noter eksplodert. Internett er en gigantisk kopimaskin, og i våre dager dukker direkte pekere til skannede noter opp i søkeresultatene, nær sagt uansett hvilke titler du leter etter. Ofte er det kor som har lagt ut pdf-utgaver av notetrykk på nettstedene sine, og som derved gjør de tilgjengelige for hele verden.
Jeg ser at i diskusjonsfora på sosiale nettverk (Facebook, Google+ etc.) spør dirigenter åpent om å få tilsendt noter fra kolleger uten å rødme. Dette er en uheldig utvikling. Hvis dirigenter ikke tar kopiering av noter på alvor, kan vi ikke vente at tillitsvalgte i korene vi dirigerer skal gjøre det.
I våre dager, bruker så og si alle kor MIDI-filer som hjelpemiddel for sangere mens de lærer seg stemmene sine. Repertoires er en enkel MIDI-avspiller for Androidtelefoner og -nettbrett som du kan prøve ut. Den koster ingenting og kan lastes ned fra Google Play butikken.
Når du har installert Repertoires og starter appen første gang, leiter den opp alt du har lagret av MIDI-dokumenter på enheten din, og viser dem i ei liste. Så er det bare å velge den sangen du ønsker å spille av.
Hvis sangen er lagret som såkalt MIDI type 1, kan du justere volumet for hver enkelt stemme. Du kan altså variere balansen mellom de ulike stemmene.
MIDI type 0 er den 'gamle' utgaven. Disse kan også spilles av med Repertoires, men det lar seg ikke gjøre å justere balansen mellom stemmene.
Går du rundt med en melodistrofe i hodet, men husker ikke hvor den kommer fra? Det skjer meg til stadighet. Kooplet er en søkemotor som lar deg finne musikk basert på melodiske strofer. Du kan enten taste inn noen noter, eller synge inn det du husker, og så vil Kooplet lete fram ulike musikkstykker som inneholder det melodiske fragmentet du søker etter og som finnes som noter på nettet. Du trenger ikke bekymre deg om toneart - Kooplet søker etter musikk som har de samme melodiske intervallene, ikke etter bestemte tonehøyder.
Resultatene er forbausende gode. Selv om ikke all musikk finnes i et format som kan søkes opp, får jeg i de fleste tilfeller et eller flere treff. Resultatene kan være i mange ulike filformater: myr, mus, XML, MXL, ABC, mus, nwc, enc, tab, MIDI, kar, og flere
Neste gang du sliter med å huske hvor et bestemt motiv kommer fra, kan du prøve selv. Du finner Kooplet her: http://www.kooplet.com/
Østfold musikkråd har gitt ut en samling arrangementer av sanger arrangert for kor av Heidi Anita Brathagen. Felles for sangene er at de handler om kvinner og at de er en del av det folkelige repertoaret i fylket.
Heftet, som er publisert med tittelen 'Kvinnfolk - utvalgte sanger arrangert for kor', inneholder tre satser for SATB, to for SAB og en sats for SSAA. Det er altså til sammen seks satser for varierende besetning. Tre av arrangementene er notert med besifring.
Arrangementene er enkle og greie. En av SATB-satsene har en bass-stemme som strekker seg veldig høyt, ellers byr de ikke på særlige utfordringer, og kan synges av de fleste kor.
De seks satsene er trykket i et og samme hefte. Det koster 100 kroner og kan bestilles fra Østfold musikkråd direkte. Det er blandakor som utgjør målgruppa for heftet, i og med at det bare finnes en enkelt sats for like stemmer. Det lar seg også gjøre å tilpasse den ene SSAA-satsen for blanda besetning dersom en skulle ønske det.
En pige vandret uti en have (SATB)
Et velskapt pigebarn (SSAA)
Jeg gikk meg ut en sommerdag (SAB)
Sara/Nei, jeg vil ingen skomaker ha (SATB)
Sju vakre jenter i en ring (SAB)
Vi droge over sundet (SATB)
I likhet med musikkråd mange andre steder i landet, samler Østfold musikkråd inn folkemusikk fra sin region og gjør den tilgjengelig for alle. Slike prosjekter kan altså også føre til nytt repertoar for kor. Noen tidligere publiserte tematiske samlinger av folkelige sanger fra Østfold ligger tilgjengelig for fri nedlasting på http://ostfold.kulturnett.no/ostfold/folkemusikk/
Hywel Choir - et barnekor i Wales, har laget denne rekrutteringsplakaten og spredd gjennom ulike kanaler. Her peker de på opplevelsene sangerne får gjennom å synge i koret.
Syng i TV og radio, syng sammen med kjente utøvere, framfør musikk som del av et lag, syng i flotte konsertsaler, få skikkelig opplæring og få gode venner. Alt er listet opp som nyttårsforsetter, og det hele er illustrert av et bilde hvor en enkelt sanger er i skarpt fokus.
Når du besøker nettstedet til koret: www.hywelchoir.com, kan du lese mer om aktivitetene til koret, og der fokuseres det også på at det ikke er prøvesang, at alle kan få være med.
