torsdag 14. juli 2011

Google+ - effektivt verktøy for dirigenter

De siste to ukene har det vært mye snakk om Google+, et nytt rammeverk for å kommunisere på Internett. Mange artikler sammenligner Google+ med Facebook eller Twitter, som du sikkert kjenner til fra før. På overflaten ligner Google+ mye på Facebook og Twitter. Det er en strøm av meldinger på skjermen din, du ser bilder av de menneskene som poster informasjonen og så videre. Men Google+ er noe ganske annet, og for oss som arbeider med ulike musikkensembler er det ei rikholdig verktøykasse. For G+ er ikke et enkelt sosialt nettverk, det er snarere et økosystem hvor du kan håndtere flere forskjellige nettverk. Og nettopp det er slik hverdagen fortoner seg for dirigenter som har mer enn ett ensemble som hun eller han jobber for.'


Med G+ organiserer du enkeltmennesker i grupper. Disse gruppene kalles kretser og noen gang vises de på skjermen som ringer av personer. Et menneske kan tilhøre en eller flere kretser. 


I mitt tilfelle har jeg kontakt med seks sangere som utgjør boybandet Camerata Sancti Ioannis ei gruppe som synger gammel kirkemusikk. De karene har jeg plassert i en egen krets som er oppkalt etter navnet på ensemblet. Kretsen har med andre ord også fått navnet Camerata Sancti Ioannis. 


Samtlige av sangerne i Camerata Sancti Ioannis synger også i ConVita, som er ei showgruppe med blanda besetning, altså damer i tillegg til herrer. Jeg har oppretta en krets som heter ConVita (naturligvis) - og samtlige sangere som tilhører kretsen Camerata Sancti Ioannis er også plassert i kretsen ConVita. 


Dette betyr at jeg kan sende ei melding fra G+ via kretsen Camerata Sancti Ioannis som blir levert til samtlige sangere i ensemblet. De av sangerne som allerede bruker G+ vil få meldinga levert til strømmen sin der. De av sangerne som ikke bruker G+ ennå, får samme meldinga, men levert med epost. Tilsvarende er det for ConVita-kretsen. Jeg kan sende melding til alle sangere i ConVita fra G+, og den blir levert, enten de er brukere av G+ eller ikke.


G+ er med andre ord som skapt for musikklærere og dirigenter som arbeider med ulike grupper.


Etterhvert, regner jeg med at samtlige sangere jeg arbeider med kommer til å bruke G+ selv. Og jeg ser store muligheter. Mindre grupper kan gjennomføre korøvelser på nettet ved hjelp av såkalte Hangouts (lyd-og videokonferanser med inntil ti deltakere). Små møter kan gjennomføres med Huddle (gruppemeldinger) fra mobiltelefoner (i skrivende stund venter vi fortsatt på at Apple skal godkjenne en app for iOS. Android-appen er allerede i bruk).


Google+ er forsatt i en betafase, og utviklinga skjer fortløpende. Jeg forventer at det ikke er lenge før jeg kan publisere musikk som MusicXML direkte via G+ slik at sangerne får noter opp på skjermen, enten det er på et nettbrett eller på mobiltelefon. 


Hvis du ikke har fått tilgang til Google+ ennå, kan du sende meg en epost via Google-profilen min, og be meg sende deg en invitasjon. 



fredag 1. juli 2011

Blikk og holdning på scenen

Sopran Anna Netrebko flørter med publikum
Når du kommer inn på scenen, er det du som må etablere kontakt med publikum. Hvis du kommuniserer med publikum fra det øyeblikket de ser deg for første gang, vil de støtte deg gjennom hele konserten. Det enkleste er rett og slett å få øyekontakt med dem. Du kommer med en gave til publikum. Du skal dele musikken din med dem. Du er vel forberedt og du er stolt av det du skal levere. Det kan du vise med blikk og holdning fra første øyeblikk.


Mens du er på scenen er det alltid noen blant publikum som ser på deg. Hele tiden. Hvis du retter på klærne er det noen som ser det. Hvis du rydder i notepermen, blir det lagt merke til. Dersom du ser opp i taket kommer mange i publikum til å følge blikket ditt og lure på hva du ser på. 


Når noen synger solo, se på solisten. Ikke bruk solistpartiene til å rydde i notene dine eller se etter kjente i salen.